Sannes øvre

ved
Gard Strøm

Sannes øvre

Gnr 40 i Holla herred

Oppdatert: 12.01.2024

Gamle Sandnes øvre

Beliggenhet: Ligger til Romnes anneks (sogn), helt nord i Holla, nordvest for Romnes-gårdene og mot Norsjø i øst, med utsikt til Nes i Sauherad.

Sannes er trolig i likhet med de fleste andre eldre gårdene i Holla ryddet og bosatt rundt vikingetiden (800 - 1000).
Sannes øvre er mest sannsynlig den opprinnelige huseplassen på hele Sannes.

Kilde: Holla I (Simon Ytterbøe - 1925).
"Heile Sannes med Ullevika har opprinnelig vært en gård. Husa til denne store gården lå antagelig på Elkebakken. Der kan en ennå se merker etter den gamle hustufta. Da Halvor Johannesen Sannes braut opp noen steiner for endel år sia i bakken der, fant han en mengde gamle bein, småbiter av leirkrukker, en del store trekol, ei sølvspenne, ei støpt, temmelig stor malmkule, samt anna som tydde på at en hadde med en gammel boplass å gjøre. Det er også mulig at en del av disse funn har hørt til en gravhaug.

I 1465 og 1481 har vi sikkerhet for at Sannes ikke var delt.

I det førstnevnte år foregikk et jordbytte på "Sandhnesse i Rumanes sokn" mellom Thorleif Thorbjørnsson og Herbrand Aasulfson, der Thorleif fikk Gultveit i Nissedal og Flom i Flåbygd, mens Herbrand fikk Kleppe i Lunde. Det er uvisst om noen av dem bodde på Sannes, men byttedokumentet ble oppsatt der. Og lagrettemennene, Thiostholfuer Lidhwordzson og Ormer Herbrandzson, var sikkert Holla-sokninger.

I 1481 var Thorgiolss prest i Holla og Sven Hokonsson prest i Bøherad samt 3 lagrettemenn på Sannes. Der ble ved det høvet skrevet et arveforlik mellom Ragnhild Gunnesdotter, enke etter Vermund Svenkasson Nås, og arvingen hans Thorbjørg Herlexdotter. Ragnhild fikk lov til å beholde benkegavene sine og et sølvbelte som hun hadde fått av Vermund."

Oluf Rygh (navneforsker).
Sandnes nedre og øvre. Udt. sa`nnés. a Sandhnesse (Diplomatarium Norwegicum 1465), a Saness (D.N. 1481). Skrevet for Samnes (NRJ-
Norske Regnskaps- og Jordebøker), Sandnes (1585, 1593 og 1602), Sandnes nedre med V(U)llevigen og Sandnes øvre (1665).
Sandnæs nedre og øvre (1723).

Landskyld.
Opprinnelig landskyld etter delinga av Sannes, som har skjedd mellom 1481 og 1500, i en øvre og en nedre gård.
4 tønder korn. Begge bruka fikk lik landskyld.

Landskyld var opprinnelig avgiften som en leilending betalte til jordeieren. Etter hvert ble det først og fremst en målestokk for jord-
eiendom og grunnlag for beregning av skatt. I Holla besto den gamle landskylda først og fremst av ku-huder og kalvskinn (12 skinn =
1 hud), eller tønner med korn og settinger (12 settinger = 1 tnd.). Måleenhetene har endret seg gjennom tidene.
N.J. Stoa/ G.S.

Tidlige eiere av Sannes øvre.

Saamund var eier i 1593.

1655 - 1658. "Øffresannes schylder 4 tnd. Korn, Som Sal. Jørgen Claussens Affuinger wdj Scheen Eyer med Bøxell."
1678-1679: Claus Andersen i Skien 1 1/2 tnd.
1680: Anne, Sal. Claus Anderssøns 1 1/2 tnd.
1678-1679: Mathias Fosnes (= Mathias Schierven i Lardal) 2 1/2 tnd.

Tidlige brukere av Sannes øvre (leilendinger).
Kilder: Lensregnskaper (skattelister) for nedre Telemark og fogderegnskaper (fra 1600-tallet).

Aslach Svendsen Sannes i 1610 - 1614.
Saamund Sanndnes fra 1615 - 1618.
Aslak Svendsen Sandnes i 1619.

Bondelensmann
Olluf Sannes trolig død før 1622.
1. Anders Olsen f. ca. 1604 (fogdemanntallet) eller 1599 (prestens manntall). Ble bondelensmann som sin far. Se M. Jøntvedt.
Bruker fra 1620 - 1622.

Anders Olsen uttalte i en rettssak at han var "opfød paa øffre Sandnes udj 15 Aar". Han vokste altså opp her til han ble 15 år. Han var først
noen år i tjeneste på Søve. Deretter kom han rundt 1630 til M. Jøntvedt og hadde sin lensmannsgård der.

Ytterbø skriver at "i 1591 kan en se at han er valgt til å representere bygda vår ved hyllinga av Kristian IV - den 8. juni d.å." Dette stemmer ikke. Det ble i 2010 gitt ut ei bok av "Norsk Slektshistorisk Forening", hvor alle utsendinger til "Hyllingene" i Norge er nevnt, hvor både navn, segltegninger og buemerker er tatt med. Her kan man lett se de 12 delegatene, som var valgt ut til dette ærefulle oppdrag. Ingen fra Sannes var valgt til dette hverken i 1591 eller i 1610. Derimot var lensmand Olluf Sandnes med på Søve tingstue i 1591, og var med på å velge ut hvem som skulle utsendes fra Holden prestegjeld. De som ble sendt var ofte brukt som lagrettemenn og var sikkert av "Hollas beste menn", som Ytterbøe godt kunne skrevet det.

Biørnn paa øffre Sandnes fra 1622 - 1630. Trolig død i 1630.
Fra 1629 og 1630 er det nevnt i skattelisten at "Biøn Øffre Sandnes er en gamel wdleffuedt (utlevd) forarmit Mannd."
Gunne Øffresandnes fra 1631 - 1633.

Bonde, leilending
Anders Olsen.
Bruker i 1645 - før 1654.

Kilde: Koppskattmanntallet 1645.
"Anders Sandnes och hands Quinde, Tvende Drenge; Christen och Thorgier, en Thienistequinde, Ellen, En Thienistepige Giertrud."

Kilde: Nedre Telemark tingbøker 1652-1660 (avskrift Halvor Sigurdsen). Se Kilder.
"Anders Olsen Søffue" forklarte som vitne i en rettssak ang. eiendomsretten til Sannes øvre at han hadde vært oppsitter på Sannes øvre i 15 år.

Bonde, leilending
Gullik Thygesen Sannæs fra Vipeto nedre f. ca. 1608* d. noe etter 1696, s.a. lensmann Thyge Andersen Wibetoe.
g.m. NN Gunnesdatter fra Sannes nedre, d.a. Gunne Gunnesen Sannæs.
1. Gunhild Gulliksdatter f. ca. 1637 g.m. Johannes Svendsen Lunde. Bodde i 1660-1670 på Østgården i Nes i Sauherad. Se Lunde nedre i Valebø.
2. Maren Gulliksdatter d.e. f. ca. 1638 g.m. Nils Paulsen Ajer/ Enggrav i Lunde.
3. Synnøve Gulliksdatter på 1640-tallet g.m. Gunne Hansen. Se Stenstadvalen. Ingen barn. Skifte etter mannen i 1705.
4. Thyge Gulliksen f. ca. 1650 (manntallet 1665) bg. 8/3-1693 i Sauh. g. i Sauh. 1673 m. Karen Christensdatter fra Sauar. Bodde på Sauar i Sauherad. Se skifte i Sauherad (H.H. Holte s. 265).
1. Chirsten Thygesdatter dpt. ved Nes 17/6-1677.
2. Tjøstel Thygesen (Kjøstel Tygesen) dpt. 11/2-1680 i Sauherad g. i Sauherad 26/7-1708 m. Anne Christensdatter Moen.
5. Nils Gulliksen f. ca. 1651 (manntallet 1665). Overtok gården.
6. Kirsti Gulliksdatter. Skrevet for "Kirsti Lille Tved" (i Sauherad?) i skifte på Søve i 1712.
7. Karen Gulliksdatter f. ca. 1664 bg. 19/8-1725. "Karen Gulliksdatter Sandnæs 61 aar." g.m. Christen Jensen Hoff fra Prestegården.
8. Maren Gulliksdatter d.y. f. 1660-tallet d. ca. 1696 g.m. Christen Thommesen. Se Værstad. Ingen barn.
Bruker 1634 - 1680.

Rekkefølgen på barna er ikke justert.

Gullik Thygesen levde i 1696 for da var han nevnt som arving etter sin datter Maren Gulliksdatter Wærstad.

Kilde: Koppskattmanntallet 1645.
"Gunnlech Sandnes och hands Quinde, En dreng Hendrich, en Thienistequinde Maren."

Kilde: Skattematrikkelen 1647.
"Sandnes øffre som Gullich bruger, schyller aarlig 4 Tønder, som Salige Jørgen Clausens arffuingr udj Scheen eyer med bøxell.
Ehr Achtett och taxerit for en fuldgaards skatt. Ehr i denne sex dallers skatt, penge 6 daller.

Kilde: Kontribusjonsskatten 1655 - 1658.
"Sandnes Øffre, som Gunlech bruger, schylder 4 tnd. Korn, Som Sal. Jørgen Claussens Affuinger wdj Scheen Eyer med Bøxell."

Kilde: Fogdens manntall 1664.
"Sandnæs øffre - 4 tnd. Gunlich 56 aar. Sønner Tygge 14 aar. Huusmand Oelle 50 aar."

Kilde: Prestens manntall 1665.
"Sanness øffre, bruger 4 tnd. Sønner: Tyge Gullecksøn 14 aar, Niels Gullecksøn 13 aar.

Bonde, leilending
Aslak Svendsen Sannæs fra Engrav i Lunde.
Bruker 1658.

Kilde: Tingbok for Nedre Telemark (1652-1661), side 43b. Rettsak på "Fænn Steffnestue" 23. Juli 1655.
Vitnet Anders (Olsen) Søffue vokste opp hos Anders Svendsen Sannæs og bodde her i 15 år. Se Søve.

Aslak Svendsen brukte 2 1/2 tønne av Sannes øvre. Hans bror Sven Svensen bodde samtidig på Engrav i Lunde.
Sven Svensen ble siden kalt Sven Holden (Holla gård).
Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Tingbok 1652 - 1661, side 143a.

I 1680 var Anne salige Claus Andersens (på Borgestad i Gjerpen) eier av 1½ tønne og Mattis Fosnes (i Lardal, Vestfold) 2½ tønner i Sannes.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"1 1/2 Tønde med bøxel Fæsted fra Niels Andersen Weyer til Niels Gunlichsen, dat. 28. April 1721."

Bonde, leilending
Nils Gulliksen Sandnæs herfra f. ca. 1651 (kilde: manntallet 1665) bg. 13/10-1731. "Niels Sandnæs, 85 Aar.", s.a. Gullik Thygesen Sandnæs.
g1g m. Aaste Tollefsdatter fra Solverud i Siljan f. ca. 1655 d. ca. april 1697 på Sannes øvre (skifte), d.a. Tollef Colbjørnsen og Mari Nilsdatter.
g2g m. Karen Andersdatter fra Fen nedre f. ca. 1673 bg. 31/3-1750. "Karen Andersdatter øvre Sannes 76 aar.", d.a. Anders Torjussen Fæhn.
1. Guro Nilsdatter f. ca. 1685 g.m. Gunder Pedersen. Se Holtet/ Øygarden av Romnes.
2. Tollef Nilsen d. før 1731 (ikke nevnt i skifte etter faren).
3. Kirsti Nilsdatter f. ca. 1691. Ugift i 1731.
4. Anna Nilsdatter f. ca. 1692 d. 28/12-1742. "Anna Nielsdatter Sannes 50 aar." Ugift.
5. Anders Nilsen d.e. f. ca. 1695 bg. 9/2-1750 i Holla. "Anders Nielsen Holtet, 58 Aar." Bodde i sin søster Guros familie på Holtet under Romnes.
Barn i 2. ekteskap:
6. Aaste Nilsdatter dpt. 1/3-1699 i Sauherad g.m. Levor Olsen Tvedt. Se V. Tveit.
7. Gullik Nilsen f. ca. 1702. Se Skogen under Sannes øvre.
8. Anders Nilsen d.y. f. ca. 1704. Se nedenfor.
9. Margrethe Nilsdatter f. ca. 1705. Ugift i 1731.
10. Lars Nilsen f. ca. 1708. Se Sannes øvre(3).
11. Inger Nilsdatter f. ca. 1709 g1g m. Tyge Gunnesen Sannæs. Se Sannes nedre.
Bruker ca. 1721.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Skifteprotokoll 1696 - 1701, side 72b. Digitalarkivet.
Anno 1697 d. 17de May, blef holdet skifte og Deeling paa øfre Sannes gaard udj Holden Præstegield beliggende, efter Aaste Tollefsdaatter,
efter forhen giorte Registrering Wordering d. 17 Aprilis Nestleden, og det i mellem den Sal. Qwindes efterladte Mand Niels Gullichssen og Deris
Sammen auflede 5 Børn, som war 2de Drenge og 3de Piger.
Sønner;
1. Tollef Nielssen.
2. Anders Nielssen.
Døttere;
3. Guro Nielsd.
4. Kierstj Nielsd.
5. Anne Nielsd.
Ofwerværende Lændsmanden Gunder Romenæs med 2de Laugrettismænd; Hans Søfwe og Tommes Sannæs, Da paa det wiides kunde hvad
børnene udj arf paafalde kand effter Moderen, hafver Faderen os Boets midler fremsamblet og opgivet, som udj følgende bestaar, nemlig;

Sølf, Messing, Tin og Kaabber:
1 Sølf skee med udgrafwing, og smaae Ringer paa skaftet - 1 rdl. 1 ort.
1 ditto skee med forgylling paa skaftet - 1 rdl. - 12 sk.
1 Sølf skee med knap paa Enden - 1 rdl.
1 ditto skee Ligeledis med Rund paa Enden dog Mindre - 3 ort - 12 sk.
1 Messing stage for 2 ort, 1 mindre ditto for 1 ort 12 sk - 3 ort - 12 sk.
1 Messing stage og 1 mindre for - 1 ort.
2de Messing bord ringer à 12 sk. støket - 1 ort.
2de gamle Tindfade for - 2 ort 8 sk.
2de gamle Tallerkener - 12 sk.
1 stoer gamel Kaaber Kiedel paa 1 tønde Korn anført for 5 rdl.
1 mindre paa 1/2 tønde Korn Worderit for 4 rdl.

Jernfang:
1 brødtacke - 1 rdl.
1 harv med 38 Jern tjinder for 1 rdl - 1 ort.
1 Ploug med Ristel(?) og Lencke til - 1 rdl.
3de gamle tømmer hager à 16 sk. - 2 ort.
4de gamle Skokle jern for 12 sk.
2de Arbeids Sehler med Jern over udj for - 3 ort.
1 Kierke Sehle for - 2 ort.
3de Leaar à 1 ort Støket er - 3 ort.
4de Sigde à 4 sk. er - 16 sk.
1 Stoer Jerngryde for - 1 rdl - 1 ort.
1 ditto mindre med høye been - 3 ort - 12 sk.
1 ditto mindre med høye been - 2 ort.
1 ditto Ligeledis for 2 - ort.
6 hug øxer à 1 ort støcket er - 1 rdl - 2 ort.
1 gammel tehle bihle for - 1 ort 12 sk.
4de Nafrer for - 2 ort - 16 sk.
1 Stegepande for - 1 ort - 8 sk.
1 ditto gamel for 16 sk.
1 Hand saug for - 16 sk.
1 gammel Spiier Lencke for - 1 ort.

Træfang:
4de Øll tønder for - 1 rdl. - 2 ort
1 Kar for - 1 ort - 12 sk.
1 ditto mindre for - 16 sk.
2de Kar hwer paa 4 tnd. Korn à 2 ort støcke - 1 rdl.
1 Nyt Kar med Laag paa 3 tnd. Korn for - 3 ort.
1 Nyt foruden Laag, paa 2 1/2 tnd. Korn for - 2 ort.
1 Liden gammel Bøhle for - 1 ort.
1 Hvid Nye beslagen Fure Kiste foruden Laas - 1 rdl. - 2 ort.
1 Lidet Madskab paa Stolpeboen - 1 ort.
1 Sort beslagen Kiste med Laas og hiørnebaand, staaende i Stolpe-
boen for - 1 rdl. - 2 ort. (fortsetter neste kolonne).

1 Stoer Sort beslagen Kiste Staaende i Swahlen for - 2 rdl. - 1 ort.
1 gammel Kiste med Laas i Stue Kaafwen for - 2 ort.
1 Liden Hvid Kiste med Laas i Cammeret for - 2 ort.
1 Laas ferdig Kroeskab i Stuen - 1 rdl.
1 Laas ferdig skab med Crone - 1 rdl. - 1 ort.
1 ditto Laasferdig Skab for 3 ort - 12 sk.
1 Slagbenek med Crone for - 1 rdl.
1 Seng med 4de Stolper for - 3 ort.
1 Liden Seng i Cammeret for - 1 ort - 12 sk.
Alt smaae Træfang fader, bøtter, trauger, Ringer, spand, taxerit for -
1 rdl. - 1 ort.
(Jeg tar ikke med "Sengeklæder". G.S.)

Hæster og Creaturene:
2de Blacke hester à 7 rdl. er - 14 rdl.
1 Biellekoe hvid og graa flecket, rød paa Halsen - 5 rdl.
1 graae Koe med hvid Ryg, Klotte paa Eene Horn - 4 rdl.
1 Hvid Kollede Koe med stierne i panden, Røde ører - 4 rdl.
1 Bron spreglet Koe med sorte ører for - 4 rdl.
1 Hvid Kollede Koe med røde ører - 4 rdl.
1 Røesjet Koe med hvid Ryg og bug for - 4 rdl.
1 Hvid Qvie med Røde ører for 3 rdl.
1 Kollet Welserunge (kalv) med hvid Ryg og bug for - 1 rdl. - 2 ort.
1 Røespreglet Gield stud for - 1 rdl. - 2 ort.
3de Welserunger (kalver) à 1 rdl. er - 3 rdl.
10 Woxne Sawer (Sauer) à 2 ort, er - 5 rdl.
3 Woxne giedter à 2 ort, er - 1 rdl. - 2 ort.
2 unge giedter à 16 sk., er - 1 ort 8 sk.
3 Lam à 12 sk., er - 1 ort - 12 sk.

Bortschyldig Gield:
Jens Johannesen Kræfwer for giorde arbeyds Penge - 6 rdl.
Tieneste Pigen Kierstj Torbiørnsdatter for Resterende Løn - 3 rdl.
Swend Hansen Husmand - 3 ort.
Summa Gield = 9 Rdl. - 3 ort.
Hvilken gield Faderen Niels Sannes wedsto Sandfærdig er, og begierede at
Een hwer maa Nyde fuld udleg, og sagde ellers derhos at hand en Deel smaa
gield at were bortskyldig, som hand paatog selfwe at wil sware til, foruden
børnenis afkortning, og Derfor bad at ey noget af hans Ringe opskrefven Løsøre
Skulde blifve dertil udlagt, Men at Komme hannem og hans Børn hans opskrefvne
Midler til deeling.

[Alle barna fikk sitt av innbo og buskap, men arven ble stående i boet all den tid
de alle var umyndige. Faren ble antatt som verge for sine barn.
Alt, bortsett fra det som ble betalt til de 3 som krevde oppgjør, ble stående i boet. G.S.]

Dette utdrag av skifte er avskrevet av G.S. 23/2-2019.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Skifteprotokoll 1727 - 1736, folie 197b - 199a.
Sted: Sannæs øvre i Rommenes Annex, Holden præstegield - 1731.
Niels Gullichsen, død.
g1g med Aaste Tollefsdtr, død. g2g med Karen Andersdtr.
Børn fra første Ægteskab:
1. Anders Niels. Myndig.
2. Guroe Nielsd. enche.
3. Kiersti Nielsd. 40 Aar. Ugift.
Børn fra andre Ægteskab:
1. Gullich Niels. 29 Aar.
2. Anders Niels. 27 Aar.
3. Lars Niels. 24 Aar.
4. Aaste Nielsd. død. En Søn: Anders Ledvors. 2 1/2 Aar.
5. Magrethe Nielsd. 26. Ugift.
6. Ingebor (Inger Nielsd.) 22 Aar. Ugift.
Etter Arne Johan Gjermundsens Skifteregister.

Ifølge dette skifte var det av husdyr, 2 hester og 8 kuer i boet.

Eiere av Sannes øvre var i 1723 Niels Weyer og Jacob Falch. Begge borgere i Skien.

Kilde: Matrikkelen 1723.
"Smaaskov til gierdefang og brendeved. Røed mold- og steenrig jord."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 Tnd. fæsted fra Niels Andersen Weyer til Anders Nielsen, dat. 13. July 1734."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"4 Tønder med bøxel solgt fra Niels Andersen (Weyer) til Anders Nielsen, dat. 6. Oct. 1739, for 400 rdl."

Bonde, leilending, selveier i 1739, leilending 1747
Anders Nilsen Sannæs d.y. herfra f. ca. 1704 bg. 12/5-1749. "Anders Nielsen øvre Sannæs, 44 Aar.", s.a. Nils Gulliksen Sannæs.
g. i Holla 25/6-1733 m. Berthe Johannesdatter fra Ullevika under Sannes nedre f. ca. 1706 bg. 26/7-1776. "Berthe Johannesd. Lien under Graver, ved Romnes, 70 Aar."
1. Aaste dpt. 24/1-1734 bg. 2/7-1735. "Aaste Andersd. Sandnæs, 1 Aar 6 Mnd."
2. Nils Andersen dpt. 8/5-1735. Se Bjørndalen under S. Fen.
3. Karen Andersdatter dpt. 11/5-1738. Ikke funnet konf. i Holla. Levde i skifte etter faren i 1749.
4. Johannes Andersen dpt. 9/7-1741.
5. Aasild dpt. 30/8-1744 bg. 14/6-1749. "Aasil Andersd. øv. Sannæs, 5 Aar."
6. Aaste Andersdatter dpt. 19/11-1747.
Bruker 1734. Eier 1739. Bruker 1747

F.f. Anders Nielsen Skougen og Birte Johannesdatters Aaste: Svenke Sandnæs, Johannes Ulevig, Gullik Sandnæs, Karen øvre Sandnæs, Kirsten Nielsd. Sandnæs.
F.f. Anders Sannæs og Birte Johannesdatters Niels: Tyge Romenæs, Johannes Ulevig, Anders Skougen, Berthe Schougen, Inger Nielsd. Sannæs.
F.f. Anders Sannæs og Berthe Johannesdatters Karen: Svenche Sannæs, Gullich Schougen, Karen Sannes, Anna Holtet.
F.f. Anders Sannæs og Berte Johannesdatters Johannes: Lars Sannæs, Anders Nielsen, Anna Holtet, Kirsten Gravning.
F.f. Anders og Berte Sannæs Aasild: Lars Sannæs, Tyge Gravning, Karen Gravning, Maren Sannæs.
F.f. Anders og Berte øvre Sannæsis Aaste: Tyge nedre Sannæs, Lars øvre Sannæs, Gunnil Ulevig, Karen Gravningen, Kirsten Gravningen.

Det var nok ikke greit for en ung mann på 1700-tallet og bare kjøpe seg gård. Det endte i stor fattigdom for Anders Nilsen, som måtte selge gården til Ole Olsen Haave senior i Heddal før 1747. Anders Nilsen festa deretter halve gården tilbake av eieren. Gjeldsbyrden var en ting. Skatter og avgifter av alle slag var også meget ødeleggende for folk, som i utgangspunktet ikke akkurat satt så godt i det.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, kopi 1748-1750, side 7092b. Digitalarkivet.
Waldemar Wilhelm Bang etc. giør Witterligt, at Anno 1749 d. 20 Maji er med Lensmanden Jacob Rommenæs og de 2de Mænd Svenche Sandsæs og
Peder Øygaarden, Registrering og Wurdering foretaget paa gaarden øwer Sandnæs i Rommenæs annex og Holden Præstegield, effter afgangne Anders Nielsen,
der samme steds boede og døde, til paafølgende Skifte og Dele, naar for Gielden er sket udlæg, imellem Enken Birthe Johannesdatter og deres Sammenawlede
5 børn 2de Sønner og 3de Døttre, her udj,
1. Niels Andersen 14 Aar.
2. Johannes Andersen 8 Aar.
3. Karie Andersdr. 10 Aar.
4. Aasild Andersdr. 4 Aar.
5. Aaste Andersdr. 1 Aar gl.
(Intet nevnt om barnas formyndere eller enkas laugverge. G.S.).
Hvor da Boets Ringe forefindner og anvwiste foruden saaledes er wurderet:
Sølw, Kobber, Tinn eller Messing fantes icke i Boet.

Jernfang:
1 Gryde med Halle - 1 ort - 8 sk.
1 ditto med Halle - 1 ort.
1 Hug øxe for - 12 sk.
1 ditto - 8 sk.
1 Plowjern - 12 sk.
1 Silkie Sehle - 12 sk.
Træfang:
1 Roeskab med Laas og nøgel - 2 ort.
1 Sort Kiste med Laas - 3 ort.
1 Stort Kar - 12 sk.
1 mindre Kar - 6 sk.
1 Liden Kiste - 8 sk.
2de Tønder - 8 sk.
1 bord med fødder og Krag (krakk) - 2 ort.
1 Balle - 8 sk.
Dend smaae træfang af Bøtter, Ringer, Kar, truger etc. wurderit for 16 sk.
Dend Sal. mands Klæder:
1 Hvid wadmels trøye - 1 ort - 12 sk.
1 par sorte Wadmels buxe - 1 ort - 12 sk.
Creature:
1 Røddropled Koe, Fosbot - 5 rdl.
1 Hvid Sadlet Koe, Sadelbot - 4 rdl. - 2 ort.
1 Sort Hveiswanget Koe, Krandselin - 3 rdl. 2 ort.
1 Sort wittes qwie Kalw, Schoutrej - 1 rdl. - 2 ort.
2de Woxene Souer à 2 ort - 1 rdl.
1 Bæker - 1 ort.
3 Lam à 8 sk. - 1 ort.
1 Borket Hest med Sort Mann og rumpe - 6 rdl.
Indgield:
Dereftter tilkiendegav Enken, at hun havde en Liden Kullemihle udj arbeyde til hvilken
at fuldføre mod betaling af Stervboet, Hun havde talt med Lars Opsal, desuden og eftter
Hr. Forwalter Bomhofs til Skiftte forwalteren nogen tiid eftter indsendte Regl: (?) ower bemeldte
Kulle mihles beløb, sees at have fuldført samme, saa at Boet eftter bemeldte Forwalterens
Regl: (?) for denne Kulle mihle, som nu leweret, wed Holden wærk kommer tilgode, som og
Boet til indgield. Anføres - 11 rdl. - 10 sk.

Hvad avgrøden eller gaarden er angaaende.
Da bruger Ole Haave Som Ejer der af, samme i aar og Enken altsaa intet der med for at
bestille, siden hun formedelst store fattigdom har maatte frasige sig samme.
Og hvad senge Klæder som Enken havde at hvile sig paa, bestaaende alene af et gammelt
Sengeklæde og 1 gammelt Lagen, tilsammen for - 1 ort - 8 sk.
Samt et Pudevahr med Fleker, til - 12 sk.,
War hun saa tienistlig begiærende at maatte wurderet beholde, som Skifte Retten og, i hen-
seende samme, er af gandske ringe betydning aproberede hende.
Boets Formue - 37 rdl. - 1 ort.

Bortschyldig Gield:
1. Hr. Forwalter Bomhof fordring paa sin Principal Hr. Conference Raad Løvenskiolds wegne,
eftter anwiste Contrabog - 35 rdl. - 1 ort - 1 sk.
Afwigte aars skat, som han ligelædes udlagde - 7 rdl. - 3 ort - 12 sk.
Samt Konglige (skatte) for 18 og 49 à 2 ort, - 1 rdl. - Tilsammen 44 rdl - 0 ort - 13 sk.
2. Hr. Suchow for Aabods Penge samt anden Præstens indestaaende rettighed eftter Regl. af
31 Maji 49, tilsammen 5 rdl. - 1 ort - 8 sk.
3. Lars Opsal for Kulle mihlen at brænde - 4 rdl
4. Anders Ericksen for udlagde penge til Begravelsen - 3 ort.
5. Christen Nyehuus for Laante Penge - 3 rdl.
6. Christopher Kastet - 1 ort - 16 sk.
7. Ledvor Tvedt - 2 rdl - 16 sk. Som Enken disputerede, som noget aldeles uwidende om.
8. Gullick Schougen - 1 rdl.
9. Monsieur Niels Andersen Weyer i Scheen, uden Contrabog - 3 rdl - 3 ort - 18 sk.
10. For allernaadigst forstrakte laane Korn saa vel i Hr. Amtmand Esemarc, som Fogden
Schweders tiid eftter giwen liste 2 tønder, hawer dog i Penge - 2 rdl - 2 ort - 22 sk.
Hvoreftter til Slutning paa boets hæftende gield saaledis blew bringet;
Skifttets omkostninger:
Stemplet Papir - 3 ort.
Besckrivelsen - 3 rdl - 2 ort.
Protocol Penge og Placater - 1 rdl - 1 ort - 14 sk.
Fogden - 16 sk.
Lensmanden - 2 ort.
Mændene (vurderingsmenn) - 1 ort - 8 sk.
Boets giæld: 74 rdl. - 11 sk.
Avsluttet (boet er tydligvis falitt) Rommenæs d. 5. Nov. 1749.

Dette utdrag av skifte er avskrevet av G.S. 25/2-2019.

Hele Sannes øvre (4 tønner) ble trolig solgt til lensmannsfrue Tone Sveinungsdatter i Heddal rundt 1761. Da ble det foretatt en grensoppgang
Romnes østre og Sannes øvre.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"Forening om Grændsen mellem Romenæs østre og Sannæs gaard imellem disses Eiere, dat. 12. Febr. 1761."

Kilde: Hitterdalsboken (O. H. Holta - 1926). Se sidene 431-432.
Haave nedre i Heddal.
Tone Sveinungsdatter (1700-1764) var datter av Sveinung Olsen Haave i Heddal g.m. Thone Ellefsdatter. Dette var en familie som var rik på jordegods. Hun var enearving etter sin far og arvet dermed hele eiendomsmassen. Deriblant 4 tønder i Sannes øvre i Holla.
Hun ble g. i Heddal 3/7-1721 m. lensmann Ole Olsen Sem (1703-1784) i Heddal (seinere Haave). I skifte etter henne i 1764, kommer det fram at hun eide 4 tønder i Sannes øvre.
1. Ole Olsen (1724 - 1793). Bodde på Haave nedre.
2. Sveinung Olsen (1726-1765). Ble også lensmann. Bodde på S. Sem i Heddal.
3. Ellef Olsen (1729-1764) g.m. søskenbarn Thone Ellefsdatter. Bodde på Høymyr, siden på Sem nordre i Heddal.
4. Tone Olsdatter (1734-1804) g.m. Christen Halvorsen. Bodde på Haave øvre.
5. Anne Olsdatter (1737-1766) g.m. søskenbarn Ambros Jonsen. Bodde på Sauer i Heddal.
6. Anlaug Olsdatter (1742- i 1801) g.m. Hans Halvorsen. Sætre-Skoje.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"4 Tønder med bøxel paa Skifte utlagt efter Thone Sveinungsdatter (eier før 1764) til Ole Olsen etc. for 400 rdl., dat. 28. Nov. 1764."

Lensmann i Heddal
Ole Olsen Sem/ Haave (1724-1793).
Eier 1764.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 tønder med bøgsel solgt fra Sveinung Olsen til Ole Olsen for 200 rdl., dat. 28. Nov. 1764, thingl. 14. Juni 1765."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"8 1/5 Sætting med bøxel solgt fra Ambros Jonsen etc. til Ole Olsen for 73 rdl. 32 sk., dat. 27. Juni 1764, thingl. 14. Juni 1765."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 Tønder med bøxel bestemt til nu døde for Ellef Olsens børn af Ole Olsen, for 510 rdl., dat. 26. Sept. 1769."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 Tønder bøgslet (festet) fra Svennung Ellefsen til Ellef Ellefsen, dat. 26. Sept. 1777."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 Tønder udlagt paa Skifte efter Ellev Olsen til Tone Ellefsdatter for 200 rdl., dat. 1785."
"1 Tnd., 11 Sættinger solgt fra Thone Haavet til Ellef Ellefsen, for 194 rdl., dat. 1. Sept. 1785."
"2 Tnd. solgt fra Ellef Ellefsen til Ole Nielsen Høibøe, for 1000 rdl., dat. Juni 1787."
"2 tnd. solgt ved Auction fra Ole Nielsen Høibøe til Gullik Tronsen, for 1000 rdl., dat. 4. Juni 1788." Se Sannes øvre(12).

Se Sannes øvre(1). Se også Sannnes øvre(3).

Sannes øvre 1
Gnr 40 - bnr 1. Gammelt løpenr. 178a.

Dette var det gamle hovedbølet av Sannes øvre.

Adresse 2020: Slåttekåsvegen 60, Kårbolig: Slåttekåsv. 58.

Landskyld: 2 Tnd. korn med bygselrett i 1830.

Skyldmark: 0,05. Areal: 65 093 kvm.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 221. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Anund Andersen til Thone Halvorsdatter for 500 Spd., dat. 20 Juni, thinglæst 10. Septbr. 1830."

Dette nedenfor dreier seg om bnr 2 - Storedal:

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 222. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Anund Andersen til Thone Halvorsdatter paa løbenr. 178 for 500 spd., hvilket skjøde ogsaa vedkommer l.nr. 178b, der ved skylddelingsforretning,
afholdt 28. Juni 1839 er udskilt fra bnr. 1."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 222. Digitalarkivet.
"Mageskifteskjøde fra Kittil Evensen til Halvor Helliksen d.æ. (den ældre) paa løbenr. 179b, der ved delingsforretning afholdt 28. Juni 1839, er udskilt fra bnr 12,
dat. 20. Oktober 1835, thingl. 7. Sept. 1836."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 222. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Halvor Helliksen og Sveinung Andersen til Halvor Isaksen paa dette brug for 270 spd., dat. 28. Juni, thingl. 11. Sept. 1839."

Halvor Isaksen.
Eier 1839.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 222. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Halvor Isaksen til Østen Knudsen herpaa m.m. for 1250 spd., dat. 1., thingl. 7. Febr. 1854?

Halvor Halvorsen d.y. solgte denne resten sin av Sannes til den yngste sønnen Halvor i 1872. Skylda var 1 mark 40 øre eller gammel 4 ort 15 skill.
Denne gårdparten ble kalt Hestehegna og var for det meste tidligere brukt som havn.

Lærer
Halvor Halvorsen Sannæs f. ca.
Eier 1872.

Kilde: S. Ytterbøe (Holla I)
"Halvor Halvorsen ble ofte kalt Ringerikeren av familien, fordi han hadde holdt skole på Ringerike i noen år, og også for å holde ham ut fra den eldre broren Halvor, også kalt Halte-Halvor. Han var uteksaminert fra Asker seminar og ble først ansatt i Porsgrunn, seinere i Kristiania, der han døde som forholdsvis ung mann. Han ble skildra som en motig og sjølbevist lærer. - Ringerikeren var amtsseminarist og uteksaminert fra Klyve. Han ble g. m. Sofie Nordal fra Larvik. Hun var husjomfru hos Aall og en ualminnelig flink og begava kvinne. Halvor bodde på Sannes de første åra han var gift og arbeidet der. Om vinteren var han lærer i Eidsbygda, men så syntes han at dette ble for tungvint og solgte gården, sa opp skolen og flytta til Porsgrunn, der han begynte å handle. Han flytta også derifra etter noen år og satte seg ned i Larvik som hotellvert. Der hadde han også ølhandel og tjente bra. Etter ei tid begynte han å skrante og det gikk nedover med ham etterhvert. Han døde i forholdsvis ung alder. Han ble skildra som en kjekk og flink mann. Kona overlevde ham noen få år. Av barna deres er datteren Marie i Amerika og ei annen datter, Kristine, som ble gift i Larvik."

Smed, bonde, selveier
Østen Hansen Mæla fra S. Bø(A) f. 10/1-1833 d. 11/3-1884 på Mæla, s.a. Hans Knudsen Bøe.
g1g i Holla 24/5-1863 m. Ingeborg Jensdatter fra Gunnerud i Holla f. 12/12-1835 d. 6/4-1867 på "Haugbakken" i Holla, d.a. Jens Andersen Gunnerud og Ingeborg Johannesdatter.
Forlovere: "Knud Hansen Mæla og Jens Jensen Gunderud."
g2g i Holla 3/11-1874 m. enke Margrethe Nilsdatter fra Herregården under Holla Prestegård f. 7/6-1824 på Berget under Holla Prestegård d. 4/1-1878 på Sannes, d.a. Nils Nilsen Berget.
Forlovere: "Hellik Halvorsen Sannæs og Johannes Halvorsen Sannæs."
g3g i Gjerpen 21/9-1881 m. Gunhild Marie Paulsdatter fra S. Stulen(A) f. 25/4-1856 i Solum, d.a. Paul Larsen Stulen.
Forlovere: "G. O. Aaraas, Gullik Jacobsen."
1. Hans Andreas Østensen f. 17/2-1864. Emigrerte til N. Amerika i 1882 (18 år gml.).
Barn i 3. ekteskap:
2. Paul Østensen f. 25/3-1882 på Mæla. Se Kulten under Ås. Flyttet siden til brannstasjonen i Skien. Brannmann.
3. Østen Østensen f. 29/10-1883 på Mæla g1g m. Marie Hansdatter Foss. Se Ås(8) "Skolestua".

Smed Østen Hansen(34), kona Ingeborg Jensdatter(31) og sønnen Hans Andreas(2), er registrert
utflyttet fra Gjerpen til Holla, den 14/4-1866. Se også Familie 1 - S. Mæla 1865.

Østens 2. kone, Margrethe Nilsdatter, var enke etter Johannes Jensen på Herregaarden under Holla Prestegård.

Østen kjøpte gården Sannes øvre(1). i Holla. Han kjøpte noe av skogen under nedre Sannes i 1876.
Eiendommen ble solgt i 1883 og han flyttet tilbake til Mæla i Gjerpen året før han døde.

Østens to sønner Paul og Østen vokste opp hos sin morfar Paul Larsen på S. Stulen(A).

Bonde, selveier
Halvor Gjermundsen fra Gravningen f. 1837 på Nordjordet i Nes, Sauherad d. 1914.
g.m. Ingrid Halvorsdatter Holtskog fra Nes i Sauherad.
1. Halvor Gjermundsen f.
Eier 1883.

I 1913 ble gården, sammen med skogen fra nedre Sannes og Gravningen skog, overtatt av sønnen

Halvor Halvorsen som var g. m. Anne, datter av lensmann Mæland i Lunde. Anne døde i 1929 og Halvor i 1931.
De var barnlause og gav ved testament eiendommene sine til

Harald Ødegård, sønn av urmaker M. Ødegaard, Ulefoss.
g.m. Birgit Sollid fra Valle i Setesdal.

Harald hadde hjulpet til med gårdsdrifta like fra guttedagene.
Han overtok gnr. 39, brn. 1 og 12 (skogen) og gnr. 40, brn. 1, 9 og 20 (Jorda).

Husdyrtallet I 1952 var 1 hest, 4 kuer, 1 okse, 3 ungdyr, 2 sauer, 2 griser og 50 høns.

Sannes øvre 3
Gnr 40 - bnr 3. Gammelt løpenr. 178c.

Utskilt fra bnr 1 10/7-1846, tinglyst 5/2-1847. Landskyld: 4 dl - 2 ort - 1 3/8 sk.

Adresse i dag: Slåttekåsvegen 84.

Simon Ytterbøe skrev på 1920-tallet:
"De gamle husa på Sannes er bygd av svært malmtømmer og stod på denne gården. De ble nedrevne for en del år siden.
På låven kunne man se årstallet 1660 skåret i en tømmerstokk."

Landskyld 1739: 2 tønner.

Bonde, leilending
Lars Nilsen Sannæs fra Gamle Sannes øvre f. ca. 1708 bg. 13/1-1765. "Lars Nielsen øvre Sannes, ved Romnes, 57 Aar.", s.a. Nils Gulliksen Sannæs.
g. i Holla 30/11-1738 m. Maren Nilsdatter fra Valadalen under Vala i Valebø dpt. 25/6-1719 d. 29/2-1796. "Maren Nielsdatter Sannæs, 75 Aar.", d.a. Nils Svennungsen Dalen.
1. Nils dpt. 4/10-1739.
2. Nils Larsen dpt. 9/10-1740. Se nedenfor.
3. Karen Larsdatter f. ca. 1742. Tjente mange år i Prestegården.
4. Tollef Larsen dpt. 16/10-1746. Se S. Jøntvedt(1).
5. Anders Larsen (ugift sagarbeider) dpt. 19/5-1750 bg. på Romnes 24/6-1770. "Anders Larsen Strømodden, 20 Aar 23 Dage."
6. Anna dpt. 3/3-1754 bg. 13/3-1755. "Anna Larsdatter øvre Sannæs, 1 Aar 6 Dage."
7. Anna Larsdatter dpt. 1/2-1756.
8. Inger Larsdatter dpt. 6/1-1760 g.m. Anders Olsen Tvedt. Se V. Tveit.
Bruker 1731.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Lars Sannæs og Maren Nielsdatters Niels: Anders Sannæs, Johannes Ulevig, Gunnil Ulevig, Ingebor Holtet.
F.f. Lars Nielsøn Sannes og Maren Nielsdatters Niels: Svenche Sannæs, Christopher Larsøn, Anna Romenæs, Gunnil Ulevig, Agatha Olsdatter.
F.f. Lars og Maren Sannæs Tolluf: Anders Sannæs, Rasmus Strømodden, Niels Dalen, Anne Holtet, Berte N. Sannæs.
F.f. Lars øvre Sannæs og Maren Nielsdatters Anders: Gudmun Sannæs, Rasmus Strømodde, Ledvor Dalen, Ingebor Sannæs, Anna Holtet.
F.f. Lars Sannæs og Maren Nielsdatters Anna: Tyge Sannæs, Niels Dahlen, Christen Sannæs øv, Kirsten St. Sannæs og Lisbeth Dahlen.
F.f. Lars Sannæs og Maren Nielsdatters Anna: Anders N. Sannæs, Rasmus Strømodde, Christen Sannæs, Inger N. Sannæs, Lisbet Dahlen.
F.f. Lars Sannes og Maren Nielsdatters Inger: Ole Kaasen, Gullich Schoug, Ledvor Dahlen, Margrete Tved, Karen Finsrød.

Se hvem fadderene er og du vil se barnets nærmeste familie, og hvor de bodde.

Kilde: Nedre Telemark Skifteprotokoll, Skiftedestinasjoner nr. 61, 1765.
Sted: Sannæs øvre, Rommenæs Annex, Holden præstegield - 1765.
Lars Nielsen, død.
Arvinger: Enchen Maren Nielsdatter og deres umyndige børn:
1. Tollef Larsen 17 Aar. Formynder: Halvfarbroder Halvor Olsen Tvedten.
2. Anders Larsen 14 Aar. Formynder: Halvfarbroder Halvor Olsen Tvedten.
3. Karen Larsdatter 21 Aar. Formynder: Morbroder Ledvor Nielsen Teigen.
4. Anne Larsdatter 10 Aar. Formynder: Morbroder Ledvor Nielsen Teigen.
5. Inger Larsdatter 5 Aar. Formynder: Enchemoderen Mari Nielsdatter.
Etter Arne Johan Gjermundsens Skifteregister.
Viktige detaljer (som formyndere) er etter Leif Biberg Kristensens avskrift.

Thone Svennungsdatter i Heddal ble eier av hele Sannes øvre 28/11-1764.
Gården var i mange år eid av den samme slekta fra Heddal.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 tønder Fæstet fra Ole Olsen til Torgrim Anundsen, dat. 25. Nov. 1764.

Bonde, leilending
Torgrim Anundsen øvre Sannes f. ca. 1734 (ikke i Holla) bg. 21/10-1785. "Torgrim Annundsen Sannæs, ved Romenæs, 51 Aar 49 Uger 4 Dage.", s.a. Anund NN.
g. i Holla 20/10-1765 m. Berthe Andersdatter fra Solberg(1) i ytre Valebø dpt. 22/10-1747, d.a. Anders Nilsen Solberg.
Forlovere: "Johannis Johannisøn Ullevig og Peder Gundersøn Holtet."
1. Ole Torgrimsen dpt. 2/7-1767. Se Herregården under Prestegården.
2. Ingeborg Torgrimsdatter dpt. 1/11-1770.
3. Anders dpt. 22/3-1778 bg. 25/4-1782. "Anders Torgrimsen Sannæs, ved Romenæs, 4 Aar 5 Uger."
4. Anna f. 9/4-1781 bg. 7/4-1782. "Anna Torgrimsd. Sannæs, ved Romenæs, 51 Uger 5 Dage."
5. Nils Torgrimsen f. 7/4-1784. Se S. Jøntvedt(1).
Bruker 1764.

F.f. Torgrim Annundsen øvre Sannes og Berthe Andersdatters Ole: Gudmund øvre Sannes, Johannes Ullevig, Gunder Sommunsen, Karen Tygesd. nedre Sannæs, Ingebor Pedersd. Holtet.
F.f. Torgrim øvre Sannes og Berte Andersdatters Ingebor: Gudmun øvre Sannes, Niels Sannes, Niels Solberg, Anna Solberg, Maren Solberg.
F.f. Torgrim øvre Sannes og Berthe Andersdatters Anders: Niels øvre Sannes, Niels Solberg, Niels Nielsen Dahlen, Anna Solberg, Karen Solberg.
F.f. Torgrim Sandnæs og Berthe Andersdatters Anna: Niels Øvre Sannæs, Gunder Holtet, Isaach Holtet, Kirsten Holtet, Ingeborg Michelsd. øvre Sannæs.
F.f. Torgrim øvre Sannæs og Birthe Andersdatters Niels: Mæster Ole Larsen Edberg, Niels øvre Sannæs, Jon Hellichsen, Maren Andersd. Grønningen, Karen Nielsd. øvre Sannæs.

Kilde: Nedre Telemark Skifteprotokoll, 1785-1787, side 168a. Jfr. Skiftedestignasjoner nr. 62, 1786.
Sted: Sandnæs øvre, Rommenæs Annex, Holden Præstegield, 1785.
Torgrim Anundsen død, Arvinger; Enken Børthe Andersdr. og Børn:
1. Ole Torgrimsen 18 1/2 aar. Formynder: Naboen Ole Nielsen Sannæs.
2. Niels Torgrimsen 1 Aar. Formynder: Naboen Ole Nielsen Sannæs.
3. Ingeborg Torgrimsdr. 15 Aar. Formynder: Claus Nielsmundsen Rommenæs.
Etter Arne Johan Gjermundsens Skifteregister.

Enka Berthe Andersdatter ble g2g med Gullik Tronsen Sannæs. Se Sannes øvre(12). Deretter til Lunde øvre(1) i Valebø.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 Tønder fæsted fra Ole Olsen Haave til Niels Larsen, dat. 11. Nov. 1765."
"Sannæs fæstet fra Ole Olsen til Niels Larsen og Kone, dat. 28. Dec. 1791."

Bonde, leilending
Nils Larsen Sannæs herfra dpt. 9/10-1740 d. 17/12-1820 på M. Vala i Valebø, 80 år gml.
g. i Holla 27/7-1766 m. Gjertrud Halvorsdatter fra Valøya under Vale i Valebø dpt. 27/7-1738 bg. på Romnes 12/9-1802. "Giertrud Halvorsdatter Sannæs 68 aar.", d.a. Halvor Olsen Waløen.
Forlovere: "Halvor Andersøn Lille Hvale og Ole Sivertsøn Brenne."
1. Karen Nilsdatter dpt. 31/5-1767 bg. på Romnes 15/6-1787. "Karen Nielsdatter øvre Sannæs 20 aar 2 uger 1 dag."
2. Maren Nilsdatter (Marie Nilsdatter) dpt. 15/2-1769 g.m. Jon Ellefsen Buverud. Se Teksle.
3. Lars dpt. 11/8-1771 bg. 21/6-1772. "Lars Nielsen øvre Sannæs 1 aar."
4. Margrethe Nilsdatter dpt. 17/10-1773 g.m. Gunder Christensen fra Opsal i Valebø. Se M. Vala i Valebø.
5. Anna dpt. 21/7-1776 bg. 18/1-1778. "Anna Nielsdatter øvre Sannes 1 1/2 aar."
6. Inger f. 22/8-1781 bg. 1/9-1781. "Inger Nielsdatter Sannæs 1 uge 3 dage."
Bruker 1765 - 1797.

F.f. Niels øvre Sannæss og Giertrud Halvorsdatters Karen: Ole Kaasen, Torgrim øvre Sannæs, Niels Strømodden, Maren Nyhuus, Karen Larsdatter.
F.f. Niels Larsen øvre Sannæs og Giertrud Halvorsdatters Maren: Torgrim øvre Sannæs, Tollef øvre Sannæs, Berthe øvre Sannæs, Karen Larsdatter Saug.
F.f. Niels øvre Sannæs og Giertrud Halvorsdatters Lars: Torgrim øvre Sannæs, Niels Strømodden, Tollef øvre Sannæs, Berthe øvre Sannæs, Karen Præstegaarden.
F.f. Niels Larsen øvre Sannæss og Giertrud Halvorsdatters Margrethe: Gudmun øvre Sannæs, Torgrim øvre Sannæs, Tollef Larsen, Berthe øvre Sannæs, Karen Larsdatter Præstegaarden.
F.f. Niels Larsen øvre Sannæs og Giertrud Halvorsdatters Anna: Torgrim øvre Sannæs, Gunder Holtet, Anders Holtet, Berthe øvre Sannæs, Maren Hansdatter øvre Sannæs.
F.f. Niels Larsen Øvre Sannæs og Giertrud Halvorsdatters Pigebarn Inger: Torgrim Sannæs, Gunder Holtet, Isaac Holtet, Inger Holtet, Ingeborg Michelsdatter Øvre Sannæs.

Nils Larsen festa heile eiendommen fra 1765-97. Fra 1797 av dreiv han bare hovedgården.
I 1766 ble han g. m. Gjertrud Halvorsdatter. Ved tellinga i 1801 var Nils 63 og Gjertrud 64 år.
Dattera Marie bodde heime og var 32 år. Hennes lille datter Karen var 3 år.

Bonde, leilending
Torkel Jonsen Sannæs f. ca. 1752(!) d. 14/2-1837 på Romnes som inderst, 85 år gml., s.a. Jon NN.
g. i Holla 25/3-1803 m. Margith Tormoesdatter f. ca. 1779 d. 25/4-1843 på Romnes, som "huusmandsenke", 65 år gml., d.a. Tormoe NN.
Forlovere: "Tyche Sandnæs, Kittil Sannæs."
1. Jon Torkelsen f. 10/7-1803.
2. Ole Torkelsen f. 2/10-1806. Se Slettekås (Hammerstad) under Romnes.
3. Ingri Torkelsdatter (tvilling) f. 12/9-1810.
4. Tone Torkelsdatter (tvilling) f. 12/9-1810.
5. Anne Torkelsdatter f. 30/1-1814 g.m. Jørgen Andersen Storhaug/ Skordal. Se N. Storhaug under Baksås.
Bruker ca. 1803.

F.f. Torkel Jonsen Sannæs og Margit Tormoesdatters Jon: Niels Sanæs, Lisbeth Andersd. (+ foreldrene?).
F.f. Torkil Sannæs og Margit Tormoesdatters Ole: Niels Larsen Sannæs, Peder Nyhuus, Tyche Sannæs, Asloug Tormoesd., Tone.
F.f. Torkel Sannæs og Margit Nielsdatters(!) Tvillinger Ingri og Tone: Jon og Tyche Sannæs, Kirsten, Karen, Isak Ødegaarden, Johannes Ullevig, Anne Gravningen, Anne Skougen.
F.f. Tarkel Jonsen Sannæs og Margith Thomasdatters Anne: Kari Johnsd. Sannæs, Mari Isachsd. Holtet, Johannes Gravningen, Anders Johannesen Sannæs, og Saamund Olsen Deila.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 7, side 142. Digitalarkivet.
"2 Tnd. med bøgsel Solgt fra Anund Andersen til Tone Halvorsdatter, for (summen er skjult av bretten), dat. Juni 1830."

Gården hørte til Christen Landsverk i Heddal, som var eier forbi 1830. Deretter fulgte Svennung Andersen, også
fra Heddal, som Halvor Helliksen kjøpte gården av i 1841.

Kilde: Norges Matrikel 29. desember 1838:

Løbenr.

Navn Gaard

Opsidder/eier

Gammel skyld

Ny skyld (Skylddaler)

178

Sandnæs øvre

Svennung Andersen

2 tnd.

7 dl. - 1 ort - 15 sk.

179 Sandnæs øvre Halvor Helliksen 1 tnd. 3 - 3 - 4

Bonde, leilending, selveier
Halvor Helleksen Sannæs d.y. fra V. Prestholt i Nes sogn, Sauherad dpt. 2/6-1797 d. 20/8-1875 på Sannes øvre, 79 år gml., s.a. Hellek Halvorsen Præstholt og Aaste Halvorsdatter.
g. i Nes kirke i Sauherad 12/2-1818 m. Mari Halvorsdatter fra Innstugu, Evju (88/14) i Nes, dpt. 14/6-1795 d. 7/7-1859 på Sannes øvre, av en "Sottesygdom", 60 år gml., d.a. Halvor Johannesen Evju.
Forlovere: "Halvor Eika og Kiøstol Halvorsen."
1. Aaste Halvorsdatter f. 1/9-1818 på V. Prestholt i Nes g.m. enkemann Gunder Hansen Sannesmoen. Se Sandnesmoen under Sandnes nedre.
2. Hellek Halvorsen f. 8/4-1821 på V. Prestholt. Overtok gården.
3. Halvor f. 22/5-1824 på V. Prestholt d. 1/3-1827 på V. Prestholt.
4. Johannes Halvorsen f. 25/11-1826 i Sauherad. Se Kåsene under Sannes øvre.
5. Halvor Halvorsen d.e. ("Halte Halvor") f. 24/4-1829 i Sauherad. Gikk lærerseminar.
5. Gunhild Halvorsdatter f. 10/11-1831 g.m. Isak Pedersen Skauen. Se Skauen(16) under Sannes øvre.
6. Halvor Halvorsen d.y. f. 14/3-1837. Registrert utflytta fra Holla til Skien i april 1853, 16 år gml. Han gikk også lærerseminar. Ble siden hotellvert i Larvik. Gift i Larvik med Sofie Nordal fra Larvik.
Eier 1841.

Denne familien er registrert innflytta våren 1841 fra "Saufde" (Sauherad) til "Holden" for å overta gården faren hadde kjøpt på Sannes.
Kilder: Sauherad bygdebok bind 3, og kirkebøker.

Se hans eldre bror Halvor Helliksen d.e. på Sandnes øvre(12).

Kilde: Holla I (Simon Ytterbøe).
Halvor Helliksen Sannæs den yngre var født i 1798 på Prestholt i Nes. Han var en bror av Halvor Helliksen d.e. som kjøpte nabogården i 1835. Halvor var g. m. Mari Halvorsdatter Evju, også fra Nes. Begge Prestholt-guttene stod i nær forbindelse med Hans Nielsen Hauge, som også førte brevveksling med dem. Både Mari og søsteren Margit, som ble g. m. Halvor den eldre, var troende kvinner og godt kjent med Hauge. Margit hadde tjent på Bredtvedt i flere år som barnepike. Det skal være Hauge som foreslo for brødrene at de skulle gifte seg med de to søstrene. Halvor den eldre skulle ha Margit, for hun var mest begavet og foretaksom, mens han sjøl var tilbakeholden og mindre evnerik, og Halvor den yngre skulle ha Mari, for her var forholdet omvendt.
Halvor og Mari leide først Holtan i Sauherad, men etter som familien vokste ble det vanskelig å klare seg for dem der. I slutten av 30-åra forpakta de så øvre Sannes, som de kjøpte i 1841 for 2.050 spd.
De to så nær beslekta heimene holdt trofast sammen og støtta hverandre både timelig og åndellg. Der ble et midtpunkt for det åndelige liv i bygda. Her fant Hauges venner åpne hjerter og dører og en gjestfri mottakelse. Mange av folk i bygda ble også litt etter litt vakte og motstanden mot Guds ord avtok mer og mer, så Sannes-bygda ble regna som en av de mest kristelige strøk i vid omkrets.
Halvor fikk tidlig voksne barn, og han tok det heller noe makelig fra den tida. En gang som kona klaga over at veden var for lang, sa han spøkende: «ja lat mann hogger lang brand». «Nei», sa hun, «lat mann hogger ingen brand». Mari var svært arbeidsom og samvittighetsfull. En kveld kom det en reisende skreppekar og bad om hus, og det fikk han. Om morgenen var Mari tiglig oppe som sedvanlig for å gjøre opp varme. Den gang kjente ikke folk til fyrstikker. De brukte flint og stål og slo gnister med. Disse ble oppfanga av tørr knusk, og så var det å blåse på knusken til en endelig fikk varme. Dette var mang en gang et svært møysommelig arbeid og denne gang var Mari reint uheldig. Hun holdt på å knatte og slå, men ingen gnist ville fenge. Da stod skreppekaren opp, famla seg bort til veska si, tok opp en eske, strøk av ei fyrstikk og sa: «Her skal du få ild til å nøre opp med.» Dette trodde Mari var trolldom og svarte barskt: «Gå vekk med varmen din mann, slik vil jeg ikke ha.»

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 223. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Halvor Helliksen til sønnen Hellik Halvorsen for 1.000 spd., dat. 24. Juli 1846, thingl. 5. Febr. 1847."

Bonde, selveier
Hellek Halvorsen Sannæs herfra f. 8/4-1821 på V. Prestholt i Nes, Sauherad d. 29/5-1882 på Sannes av "Hjertesygdom", s.a. Halvor Helleksen Sannæs d.y.
g. i Holla 7/11-1844 m. Aaste Tovsdatter fra Ramberg i Heddal f. 8/9-1818 d. 10/10-1876 på "Sannæs", 58 år gml., d.a. Tov Leifsen Ramberg og Aaste Tollefsdatter.
Forlovere: "Thor Anundsen Stenersrud af Saude og Lars Bjørnsen Tvedten i Hitterdal."
1. Halvor Helleksen f. 4/9-1845. Overtok gården.
2. Tov Helleksen f. 26/4-1849. Emigrerte til Red Wing med "Albion" april 1869. Bosatte seg i Grand Forks, Nord Dakota.
3. Aaste f. 3/7-1852 d. 25/3-1862 på Sannes, 10 år gml.
4. Leiv Helleksen f. 15/9-1854. Emigrerte sammen med søstra Mari til Chicago med "Hero" i april 1879 med biletter betalt fra USA.
5. Mari Heleksdatter f. 24/5-1860. Til USA i 1879 med broren Leiv Helleksen. Hun ble gift der med Johannes Vale fra Valebø.
Eier 1846.

F.f. Gaardmand Hellik Halvorsen Sannæs og Aaste Towsdatters Halvor: Margith Halvorsd. Sannæs, Aaste Halvorsd. ditto, Halvor Helliksen Sannæs ældre, Halvor Helliksen yngre og Johannes Halvorsen Sannæs.
F.f. Gaardmand Hellik Halvorsen Sannæs og Aaste Towsdatters Tow: Gunnild Halvorsd. Sannæs, Aaste Halvorsd. ditto, Jørgen Halvorsen ditto, Halvor Helliksen Sannæs yngre, Halvor Halvorsen Sannæs.
F.f. Gaardmand Hellik Halvorsen Sannæs og Aaste Towsdatters Aaste: Gunnild Olsd. Sannæs, Gunnild Halvorsd. ditto, Jørgen Halvorsen ditto, Johannes Halvorsen ditto, Halvor Halvorsen ditto.
F.f. Gaardmand Hellik Halvorsen Sannæs og Aaste Towsdatters Lew: Gunnild Olsd. Sannæs, Aaste Halvorsd. Sannæs, Halvor Helliksen ældre, Johannes Halvorsen Kaasene, Halvor Halvorsen Sannæs.
F.f. Gaardm. Hellik Halvorsen Sannæs og Aaste Towsdatters Mari: Gunnild Halvorsd. Skougen, Ingebor Halvorsd. Sannæs, Halvor Helliksen Sannæs yngre, Isak Pedersen Skougen, Halvor Halvorsen Sannæs.

Andre folk på gården under folketellinga 1865:
Halvor Helleksen, hans Fader, "Føderaadsmand og Enkemand" 68 år gml.
Tjenestepike: Ingeborg Gundersdatter 21 år gml., født i Sauherad.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 223. Digitalarkivet.
"Skylddelingsforretning, hvorved bnr 11 og løbenr. 178k (af gnr 39, bnr 9) er udskilt, afholdt 20. og 21. Juli, thingl. 10. Okt. 1876."

Kilde: Holla I (S. Ytterbøe).
"Helle Halvorsen var en forstandig og praktisk mann og ble derfor adskillig nytta i kommunens tjeneste. Han var såleis blant de 7 «gjæve mænd» i Holla som forberedte matrikulen av 1866. Hellek ble ingen gammel mann. En dag i våronna, som han hadde arbeidet riktig hardt, ble han ramma av et slagtilfelle. Høyre side ble omtrent lam, så han kunne bare stamme fram enkelte ord og det var ofte vanskelig å skjønne det han mente. Han reiste til Sandefjord bad, men ikke noe hjalp ham. Han kunne bare gå smått omkring når han støtta seg til staven.
I 1882 fikk han et nytt slagtilfelle og dette medførte døden. Aaste døde 6 år før (hun var født i 1818) og de ligger gravlagt side om side på Romnes kirkegård.
Barna deres er Halvor, Tov, Leiv og Mari. Halvor overtok farsgården. Tov var heime under skifte etter faren og tok mot farsarven sin og ble seinere en velstilla mann. Leiv reiste til bror sin Tov i Amerika og ble parthaver i det store firmaet Apfel & Co. i Grand Forks, hovedstaden i Nord-Dakota. Mari reiste også til Amerika sammen med Leiv. Hun var flere ganger heime på besøk og på en av reisene ble hun kjent med Johannes Vale, sønn av John Bentsen. De hadde vært «lesekamerater» og dro kjensel på hverandre fra den tid. Siden ble de gifte og bosatte seg i Amerika. Hun har flere ganger huska på kjente og kjære i heimbygda med jule- og pengegaver."
Noe redigert p.g.a. åpenbare uriktigheter. G.S.

Kilde: Matrikkelgrunnlaget 1866 (blåboka).
Gården besto av 126 mål dyrka mark, for en større del av god beskaffenhet.
Husdyrhold: 1 hest, 6 kuer og 8 sauer. Til eiendommen, et lidet vandfald.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 223. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Hellik Halvorsen til sønnen Halvor Helliksen herpaa m.m. for kr. 14.400, dat. og thingl. 3. Okt. 1879."

Bonde, selveier
Halvor Helleksen Sannæs herfra f. 4/9-1845 d. 24/10-1912 på Sannes av astma., s.a. Hellek Halvorsen Sannæs.
g. i Holla 24/9-1874 m. Marie Halvorsdatter "fra Sannesmoen under Sannes nedre" f. 1/4-1851 på Gotid i Lunde d. 26/3-1925, d.a. Halvor Kjøstolsen Godtid og Karen Tollefsdatter.
Forlovere: "Halvor Halvorsen Sannæs og Hellik Halvorsen ditto."
1. Aaste Halvorsdatter f. 16/6-1875 g.m. Peder Boklund. Se N. Fen - Solvang.
2. Hanna Christine Halvorsdatter f. 11/2-1877 g.m. Anders Langeland. Se N. Langeland i Helgen.
3. Karen Marie Sannes f. 23/3-1880 g.m. Nils Hansen Bjerva. Se S. Bjerva.
4. Gunhild Sannes f. 26/6-1882 d. 24/12-1963.
5. Hellek Sannæs f. 26/2-1886. Overtok gården.
6. Thea Lovise Sannæs f. 20/12-1889 g.m. Nils Thorsen Eie. Se Eie øvre(1).
Eier 1879.

F.f. Halvor Helliksen Sannæs og Marie Halvorsdatters Aaste: Kari Tollefsd. Sannæsmoen, Karen Halvorsd. ditto, Hellik Halvorsen ditto, Gunder Hansen ditto, Halvor Halvorsen Sannæs.
F.f. Grdm. Halvor Helliksen Sannæs og Marie Halvorsdatters Hanna Christine: Asloug Nilsd. Sannæs, Mari Helliksd. ditto, Hellik Halvorsen ditto, Ole Jørgensen Sannæs, Leiv Helliksen ditto.
F.f. Grdb. Halvor Helliksen Sannæs og Marie Halvorsdatters Karen Marie: Asloug Nilsd. Sannæs, Karen Halvorsd. Sannæsmoen, Ole Jørgensen Sannæs, Gunder Hansen Sannæsmoen, Halvor Andersen Sannæs.

Ytterbøe: Halvor Helliksen var en flink gårdbruker og en meget elskverdig og rettsindig mann. Han ble meget nytta i kommunens tjeneste.
I ei rekke år var han medlem av herredsstyret.
Marie Halvorsdatters mor, Karen Tollefsdatter ble tidlig enke og ble g2g m. enkemann Gunder Sannesmoen.

Kilde: Norges Matrikel 31. desember 1886:

Gnr

Brn

Løbenr.

Grd. Navn

Br. navn

Eier

Matrikelskyld

Revidert skyld

40

3

178c

Sandnes øvre

Sandnes øvre

Halvor Helliksen

4 dl. - 2 ort - 1 3/8 sk.

7 mark 09 øre

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 223. Digitalarkivet.
"Skylddelingsforretning, hvorved en til Svennung Svennungsen Sannæsmoen solgt anpart "Nordmoen", er fraskilt
med en skyld av 0 mark, 23 øre, avholdt 18., thingl. 22. Juni 1910."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 223. Digitalarkivet.
"Skjøte fra eneste og myndige arvinger efter Halvor Helliksen Sannæs, ifølge attest til medarving Hellik Halvorsen Sannæs for kr. 18.000, hvorav for løsøre,
kr. 4.500, dat. 31. Juli, tingl. 15. aug. 1917." + Påtegnet føderåd for foreldrene, som ble slettet da enka (mora) døde i 1925.

Bonde, selveier
Hellek Sannes herfra f. 26/2-1886 d. 25/7-1978.
g. i Holla 11/9-1909 m. Kristine Bjørndalen fra Kastet under Romnes f. 17/1-1883 d. 9/2-1973, d.a. slaktermester Kittil Svennungsen Bjørndalen.
1. Halvor Sannes f. 1/8-1914. Se nedenfor.
2. Kittil Kåre Sannes f. 17/5-1920 d. 2/7-1954. Var tekniker på Fornebu i Oslo g.m. Hjørdis Kalleberg fra Svarstad i Lardal. Han er gravlagt på Romnes.
Eier 1917.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 223. Digitalarkivet.
"Forpaktningskontrakt, dat. 14/10, grunnbokført (tinglyst) 15/11-1949, hvorved Hellek Sannes bortleier denne eiendom til Halvor Sannes i 5 år mot kr. 500 i årlig avgift.
Avtalen gjelder fra 14/10-1949."

Hellek Sannes ble også medlem av Holla herredsstyre. Han var dessuten styremedlem i Holla Sparebank.
Han ble ofte benyttet som skjønns- og takstmann i Holla.

Bonde, selveier
Halvor Sannes herfra f. 1/8-1914 d. 25/7-1999.
g.m. Bodil Helga Borgersen fra Tangen i Stange, Hedmark f. 18/10-1916 d. 29/7-1969, d.a. lærer og kirkesanger A. Borgersen.
1. Helga Kristine Sannes.
2. Liv Marit Sannes.
3. Hellek Borger Sannes f. 1955. Overtok gården.
Eier 1959.

Hellek Borger Sannes herfra f. 1955.
g. 1984 m. Anne Dorthe Gundersen f. 1959.
1. Halvor Sannes f. 1987.
2. Johannes Sannes f. 1989.
Eier 1992.

Denne gården har vært brukt sammen med Sannes øvre(12) siden 1994.

Sannes øvre 4 - Skogen
Gnr 40 - bnr 4.

Denne eiendommen gikk ut fra øvre Sannes i 1846.

Halvor Helliksen d.y. solgte den da til Ole Tronsen. Skylda ble 1 ort 5 skill.

Adresse 2020: Romnesv. 119.

Anne Vetlesdatter Hvilen fra Lunde ble eier i 1865.

Halvor Larsen Vik f. ca. 1855 d. 1950.
g.m. Anne Vetlesdatter fra Hvilen i Lunde f. ca. 1835 d. 1920.
1. Lars Halvorsen.
2. Anders Halvorsen.
Eier 1865.

Halvor kjøpte inntil Grindkåsa av Johannes Halvorsen Sannes, og i 1882 kjøpte han også en skogteig fra nedre Sannes(1).
Halvor døde i 1950 og ble 95½ år gl. Anne var født i 1835 og døde i 1920.

Anders flytta til Langeland i Helgen.

Lars Halvorsen overtok i 1911. Han var en driftig gårdbruker, g. m. Anne Østensdatter Hallen, Nes.
Lars døde i 1941 og enka satt med gården til 1946, da hun solgte og flytta til Tollnes i Solum.

Sten Sveinungsen Sannesmoen ble den nye eieren (kr. 35.000,-). G. m. Torbjørg Kittilsdatter Moen fra Bykle, Setesdal.

Gordon Kleldsen kjøpte eiendommen av Sten Sannesmoen i 1965. G. m. Kirsten, f. Thorstensen. Tre barn: Marit, Tormod og Steinar.

Sannes øvre 5 med Brånåsen
Gnr 40 - bnr 5. Gammelt løpenr. (178e, 180a)a.

Utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning tinglyst 5/2-1847.

Adresse 2020: Slåttekåsv. 70.

Skylddaler: 1 dl. - 2 ort - 7 sk. Skyldmark: 3,15.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"1 tnd. med bygsel solgt fra Ellef Ellefsen (Hellem) til Christen Evensen for 1000 rdl., dat. 14. Nov. 1797."

Bonde, selveier
Christen Evensen Nyhus fra Nyhus i Nes, Sauherad.
g. i Holla 1798 m. Ingeborg Larsdatter fra Brenne i Valebø.
Eier 1797.

Christen Evensen Nyhus bodde på Nyhus under Romnes. Hans bror Kittil Evensen drev jorda her. Se Sannes øvre(12).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 7, side 142. Digitalarkivet.
"Solgt 1 Tnd. med bygsel fra Christen Evensen til Ole Evensen (broder), for (sum ikke synlig), dat. 8. Sept. 1801."

Bonde, selveier
Ole Evensen Sannæs fra Nyhus i Nes, Sauherad f. ca. 1774, s.a. Even Christensen Nyhuus.
g. i Holla sept. 1781 m. Karen Sivertsdatter fra Brenne(4) i Valebø f. 6/8-1781 bg. 28/7-1802. "Karen Sivertsd. Sannæs, 20 Aar.", d.a. Sivert Sørensen Brenne.
Eier 1801.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 7, side 142. Digitalarkivet.
"Odelsretten til 2 Tnd. med bygselsret, Solgt fra Ole Ellefsen m.fl. til Kittil og Ole Evenssønner, dat. Marts 1802."

Skifte her etter begge to 13/11-1802.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 7, side 142. Digitalarkivet.
"1 Tnd. med bygsel solgt ved Auction fra Ole Evensen til Even Christensen (faderen), for (sum ikke synlig), dat. 12. Januar 1803."
"1 Tnd. med bygsel solgt fra Even Christensen til Aslach Evensen (sønn), for (sum ikke synlig), dat. 25. Octobr. 1808."

Bonde, selveier
Aslak Evensen Sannæs fra Nyhus i Nes, Sauherad f. ca. 17??, s.a. Even Christensen Nyhuus.
Eier 1808.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 7, side 142. Digitalarkivet.
"1 Tnd. med bygsel Mageskiftet fra Aslak Evensen med Jørgen Pedersen, dat. Sept. 1815."

Jørgen Pedersen = Jørgen Pedersen Skibsnæs?

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 7, side 142. Digitalarkivet.
"9 Sættinger med bygsel solgt fra John Tollefsen til Jørgen Halvorsen for (sum ikke synlig), dat Aug. 1837."

Bonde, selveier.
Jørgen Halvorsen Sannæs fra Jonsås i Sauherad f. ca. 1808 d. 24/1-1905 på Sannes, s.a. Halvor NN Jonsaas.
g. i Sauherad 1840 m. Gunhild Halvorsdatter fra Akkerhaugen i Sauherad f. ca. 1812 d. 16/3-1889 av "Lungebetændelse" på Sannes som "Kaarkone"., d.a. Halvor NN Akkerhaugen.
1. Ole f. 12/1-1841 d. 19/4-1841 på Sannæs.
2. Ole Jørgensen f. 31/1-1845.
3. Halvor Jørgensen f. 7/5-1847.
4. Liv Jørgensdatter f. 23/8-1850 g.m. Christen Christensen. Se Lannav. 67 und. Ø. Heisholt.
Eier 1837.

F.f. Gaardmand Jørgen Halvorsen Sannæs og Gunnild Halvorsdatters Ole: Margith Halvorsd. Sannæs, Gunnild Halvorsd. ditto, Halvor Helliksen ældre og Halvor Helliksen yngre, Hellik Halvorsen, alle af Sannæs.
F.f. Gaardmand Jørgen Halvorsen Sannæs og Gunnild Halvorsdatters Ole: Margith Halvorsd. Sannæs, Aaste Halvorsd. ditto, Halvor Helliksen Sannæs ældre, Halvor Helliksen yngre og Torjus Torjussen Sannæs.
F.f. Gaardmand Jørgen Halvorsen Sannæs og Gunnild Halvorsdatters Halvor: Aaste Towsd. Sannæs, Dorthe Torgrimsd. ditto, Halvor Helliksen ældre ditto, Hellik Halvorsen ditto, Even Tollefsen ditto.
F.f. Gaardmand Jørgen Halvorsen Sannæs og Gunnild Halvorsdatters Liw: Aaste Towsd. Sannæs, Karen Christensd. Sannæs, Hellik Halvorsen ditto, Christen Hansen ditto, Jens Andreas Christensen ditto.

I 1848 kjøpte han Brånaåsen av Halvor Helliksen d.e. og la den inntil sin egen skog.

Gunhild og Jørgen hadde 5 barn, 4 gutter og 1 jente. To av guttene døde unge. Den eldste Halvor, var utdanna som lærer og
virka i ei tid som lærer i Solum og Kristiania. Sine siste år praktiserte han som naturlege i hovedstaden.

Kona hans het Emilie Thommesen. og var fra Bjørntvet i Solum. Blant barna deres var løytnant Thomas Sannes, som var
kommandant i Kongo. Liv Jørgensdatter Sannes ble g.m. urmaker Christensen (Heisholt) og reiste til Amerika.

Kilde: Matrikkelgrunnlaget 1866.
Eiendommen bestod av 122 mål dyrka jord, for det meste av god beskaffenhet.
Husdyrhold: 1 hest, 6 kuer og 5 sauer. Gården er noe tungdrevet og har et lite vannfall.

Bonde, selveier
Ole Jørgensen Sannæs herfra f. 31/1-1845 d. 13/10-1918., s.a. Jørgen Halvorsen Sannæs.
g. i Holla 5/6-1874 m. Aslaug Nilsdatter fra Kastet under Romnes f. 20/11-1855 d. 11/6-1899 på Sannes av tæring, d.a. Nils Nilsen Kastet.
Forlovere: "Nils Nilsen Kastet og Christen Christensen Heisholt."
1. Gunhild Maria Olsdatter f. 3/8-1875. Bodde hjemme i 1891 og hjalp til på gården. Siden g.m. sorenskriverkonotorist Notevarp. Bodde på Gvarv i Sauherad.
2. Marie Olsdatter f. 1877 g.m. A. Monsen fra Torstvedt i Larvik.
3. Thora Louise Olsdatter f. 21/1-1880 d. 4/4-1906.
4. Nora Olsdatter f. 1884.
6. Jørgen Olsen f. 1886. Se nedenfor.
7. Hilda Sannæs f. 1891 g.m. S. Bjørndalen. Bosatt på Ulefoss.
8. Nils O. Sannæs f. 1893 g.m. Anna Eidsfjeld. Bodde i Skien.
9. Olaf f. 1895 død ung.
Eier 1876.

F.f. Grdb. Ole Jørgensen Sannæs og Asloug Nilsdatters Gunhild Maria: Liv Jørgensd. Heisholt, Thomine Nilsd. Kastet, Nils Nilsen ditto, Halvor Jørgensen Sannæs, Halvor Andersen Romnæs.

Ole Jørgensen Sannæs satte visstnok opp en ny større hovedbygning på gården (Ytterbøe).

Bonde, selveier
Jørgen Olsen Sannes herfra f. 1886
g.m. Hilleborg Gunheim fra Nes i Sauherad.
Eier 1914.

Jørgen Sannes solgte gården til Tollef Fehn i 1928 og flytta til konas gård, Gunheim i Nes.

Tollev Fen (1928-41) flytta hit fra Fen.

Nils Olsen Sannes kjøpte farsgården tilbake i 1941 (kr. 48.000,-). Han var også eier av nabogården Sannes og dreiv de to gårdene sammen.
Anna og Nils har disse barna: 1. Ole Henrik, 2. Arne, arkitekt i Oslo, 3. Aslaug Therese, lærerinne og 4. Ivar, handelsreisende.

Ole Henrik Sannes overtok eiendommen i 1954. G. m. Mari Sperrud, Bø.
Barn: 1. Nils Arne, g. m. Berit Kleiv, Fyresdal, 2. Anne Kristine, g. m. Gunnar Ufs, Kongsberg, 3. Reidun Aslaug, g. m. Simon Løland, Sogn,
4. Bente, g. m. Erling Moen, Ulefoss, 5. Turid, g. m. Reidar Strand, Lunde, 6. Helge, 7. Jørn, 8. Lina og 9. Svenn Ivar.

Deila - Dejla - Delen
Gammel husmannsplass under Sannes øvre. Gnr 40 - bnr 7.
1975: Løpenr. (178c, 180a)b.

Plassen lå ved Norsjø mot Sannes.

Kommer navnet av at dette er delet mellom Romnes og Sannes?

Adresse 2020: Løkkabakken 102.

Arbeider, husmann
Saamund Olsen Deila f. ca. 1791 (ikke i Holla). Død etter 1865.
g. i Romnes kirke 19/4-1818 m. Ingeborg Tollefsdatter fra Hanseskås under Lunde øvre i Valebø dpt. 23/12-1792 d. 13/3-1850 på Deila, 61 år gml., d.a. Tollef Rasmussen.
Forlovere: "Isach Romnæs og Isach Holtet."
1. Maria Saamundsdatter f. 1/2-1819 på Deila g.m. Johannes Johnsen. Se Kværnhuskåsa under Lunde øvre i Valebø.
2. Thone Saamundsdatter f. 10/6-1821 g1g m. Nils Andersen. Se Familie 2 - Saga 1845. Thone g2g m. enkemann Peder Pedersen. Se Familie 13 - Saga 1835.
3. Anne Saamundsdatter f. 9/6-1825 g.m. Halvor Gundersen. Se Deilsbakke under Romnes.
4. Ingeborg Saamundsdatter f. 5/5-1828 g.m. enkemann etter søstra Thone, Peder Pedersen. Se Familie 13 - Saga 1835.
5. Oline Maria Saamundsdatter f. 3/11-1831.
Bruker 1819 - 1857.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Huusmand Saamun Olsen Deila og Ingebor Tollevsdatters Maria: Dorthe Hegnen, Mari Holtet, Sivert Hegnen, Christen Nyhuus og Halvor Sannes.
F.f. Huusmand Saamun Olsen Deila og Ingebor Tollevsdatters Thone: Dorthe Hegnen, Anne Olsd. Wale, Anders Andersen Wrk., Sivert Hegnen og Niels Olsen Wale.
F.f. Huusmand Saamun Olsen Deila og Ingebor Tollevsdatters Anne: Anne Olsd. Olsdalen (Osdalen), Anne Tollevsd. Wale, Sivert Hegnen, Niels Olsen Olsdalen, og Ole Tollevsen Lunde.
F.f. Saamund Olsen Dela og Ingeborg Tollevsdatters Ingeborg: Anne Olsdahlen (Osdalen), Rønnoug Jørgensd. Romnæhs, Niels Olsdahlen, Gunnild Øgaarden, Anders Andersen Wrk.
F.f. Huusmand Saamund Olsen Deelen og Ingeborg Tollevsdatters Oline Maria: Anne Knudsd. Steensholt, Aaste Moen, Jon Tollefsen Sannæs, Ole Gundersen Sannæsmoen, Tollef Sannæs.

Saamund Olsen Deila er nevnt første gang i Holla kirkebok i januar 1814. Han var da en ung fadder for Tarkel Jonsen på Sannes's barn
Han bodde som enkemann (74 år) og inderst (leieboer) på Grindkåsa under Romnes hos enka Berthe Hansdatter (78 år) i 1865.

Ingeborgs bror, Ole Tollefsen, bodde her når han ble far til barnet Ole Olsen f. 13/8-1821.
F.f. Ole Tollevsen Deila og Berthe Hansdatter Sannes's Uægte barn Ole:
Ingebor Tollevsd. Deila, Maria Evensd. Baxaas, Saamun Olsen Deila, Halvor Tormoesen Sannes (Halvor Tormodsen) og Thor Hansen Baxaas.

Tjenestepike her rundt 1823: Lisbeth Nilsdatter fra Verket. Hun ble her mor til Oline Maria Olsdatter f. 28/1-1823.
Oline Maria Olsdatter ble siden g.m. Halvor Olsen. Se Steinsholt under Romnes. Se gul ramme nedenfor.

Oline Maria Olsdatter ble født på Deila 28/1-1823. Mora var tjenestepike Lisbeth Nilsdatter og faren var Ole Torkildsen fra Sannes. Faddere var: "Ingebor Tollevsd. Deila, Anne Tollevsd. Romnæhs, Ole Nyehuus, Thyge Sannes og Saamun Deila."
Den fremdeles ugifte Lisbeth Nilsdatter fikk den 24/3-1828 en sønn på Stoa som fikk navnet Nils Johnsen. Faren var en gift mann "John Andersen Kleiva af Skien".
Faddere var: "Kari Rasmusd. Stoa, Karen Hansd. Saugbr., Hans Johnsen Saugbr., John Bentsen Saugbr., og Peder Nielsen Teigen."
Oline Maria Olsdatter ble konfirmert boende på Stoa i 1840. Hun var blant de 5 siste i rekka av konfirmanter, som i "Christendom og Fliid" fikk "Ringe Kundskab."

Mora, Lisbeth Nilsdatter kom fra "Holden Jernværk", som det het på den tiden. Hun ble konfirmert i september 1818 i Romnes kirke, som den gangen var verksarbeidernes kirke. Hun bodde da på Dagsrud som "tjenestepige" for "Tron Olsen Daxrød". I kirkeboka var det nevnt at hun ble født 26/8-1794. Hun ble konfirmert med følgende karakterer: "Kundskab": Maadelig og "Opførsel": Maadelig". Hun var datter av formeren Nils Pedersen "den lille". Se Familie 49 - Verket 1801.

(1891: 40/7!)

Småbruker, dagarbeider, selveier
Gunnuld Nirisen fra Lunde i Tel. f. 1811 i Lunde, s.a. Niri Gunnuldsen.
g1g
g2g i Holla 20/3-1870 m. Ingrid Thorkildsdatter fra Lunde i Tel. f. 1830 i Lunde, d.a. Torkild Halvorsen.
Forlovere: "Hellik Halvorsen og Jørgen Halvorsen Sannæs."
1. Anne Tomine Gunnuldsdatter f. 30/12-1870 i Holden g.m. Svennung Vetlesen. Se nedenfor.
Eier 1874.

F.f. Grdb. Gunnuld Nirisen Delen og Ingrid Terkelsdatters Anne Thomine: Karen Christensd. Sannæs, Maria Halvorsd. Sannæs, Gunder Nilsen Opsalkaasen, Gunnuld Thorsen Sannæs, Andreas Gundersen Kaasen.

På legd: Anne Pedersdatter, "ikke beslægtet med Familien". Ugift og forsøget "af Holdens Fattigvæsen", f. 1784 i Næs Sogn i Sauherad.
"Blind efter sit 4de Aar".

Dyr her i 1875: 1 ku og 2 sauer. Kona strikket vanter. Denne familien bodde tidligere på en av Kåsa-plassene.

Småbruker, enkemann, selveier
Sveinung Vetlesen Deila fra Hvilen i Lunde f. 6/7-1830 d. 13/5-1913 på Skauen av "Kræft".
g.m. Anne Tomine Gunnuldsdatter herfra f. 30/12-1870 d. 11/5-1908 på Deila av "Hjærnebetendelse".
1. Inga Deila f. 24/2-1895 i Holla.
2. Gunhild Deila f. 8/10-1897 i Holla.
Eier i 1910.

F.f. Jordbruger Sveinung Vetlesen, Deila og Anne Tomine Gunnulfsdatters Inga: Moderen, Ingeborg Sveinungsd., Skougen, Sveinung Sveinungsen, Moen, Halvor Sveinungsen Skougen, Thor Halvorsen Sagbruget.
F.f. Gbr. Sveinung Vetlesen Deila og Anne Thomine Gunnulfsdatters Gunhild: Pige Sofie Olsd. Rugskottet, Moderen, Gbr. Halvor Svennungsen Skogen, gbr. Svennung Svennungsen Sannæsmoen, Arb. Lars Halvorsen Skougen.

Holla I (197?): Av husa står tilbake stue og stall. Eier i 1963 er Isak Nykås fra Gjerpen.

Sannes øvre 8 - Kåsene - Sannæskaasene - Lektorkåsa
Gnr 40 - bnr 8 og 11. Gammelt løpenr. 178f og 178i.

"Sannæskaasene". Skannet etter "Hus i Holla" I (Per Bernt Tufte 2007). Etter tillatelse.

Denne plassen har ikke hatt faste beboere siden Lars og Thorbjørg Larsen Sannes bodde her. De siste åra Kåsa sto, ble den brukt som feriested
for lektor Lars Sannes med familie. Derav det "nyere" navnet "Lektorkåsa".

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 228. Digitalarkivet.
"Skylddelingsforretning, hverved dette brug er udskilt fra bnr 1, avholdt 22., thinglæst 31. Januar 1850."

Landskyld: 0 daler - 4 ort - 21 skilling, revidert i 1889 til 2 mark 24 øre.

Landskyld er betegnelse på en måleenhet for beregning av skatt. Måleenhetene har endret seg gjennom tidene.

Beliggenhet (kilde: P.B. Tufte).
Kåsa eller Kåsene lå ved stien opp til "Sanneskjenna", fra gammelt av kalt "Svartkjenn". Ei lita brakke ligger i dag der Kåsa var plassert.

Kilde: Matrikkelgrunnlaget for 1866.
Kåsa besto av 50 mål dyrka jord.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 228. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Halvor Helliksen til sønnen Johannes Halvorsen for 350 spd., dat. og thingl. 1. febr. 1850."

Småbruker, husmann, selveier(1850)
Johannes Halvorsen Kaasene fra Sannes(3) f. 25/11-1826 i Sauherad d. etter 1875, s.a. Halvor Helliksen Sannæs d.y.
g. i Nes kirke, Sauherad 25/11-1846 m. Gunhild Olsdatter fra Nordadal i Nes, Sauherad f. 21/8-1824 d. 6/6-1868 på "Kaasen under Sannæs" av kreft, 44 år gml., d.a. Ole Auversen Norendahl og Margit Torgrimsdatter.
Forlovere: "Jørgen Halvorsen og Hellik Halvorsen Sandnæs."
1. Mari f. 4/12-1847 d. 18/6-1848 på "Sannæs", 1/2 år gml.
2. Mari Johannesdatter f. 8/4-1849. Registrert utflytta fra Holla til Porsgrunn 23/2-1878, som "Pige Mari Johannesd. Kaasene, 29 Aar."
3. Ole f. 25/9-1851 d. 16/11-1851 på "Sannæs øvre", 8 uker gml. "Svaghed fra fødselen."
Eier 1850 - 1870.

F.f. Huusmand Johannes Halvorsen Kaasen under Sannæs og Gunnild Olsdatters Mari: Margith Halvorsd. Sannæs, Aaste Halvorsd. ditto, Halvor Helliksen Sannæs den ældre, Halvor Helliksen Sannæs den yngre, Halvor Halvorsen Sannæs.
F.f. Gaardmand Johannes Halvorsen Sannæs og Gunnild Olsdatters Mari: Margith Halvorsd. Sannæs, Aaste Halvorsd. ditto, Halvor Helliksen ditto ældre, Halvor J. Ødegaarden, Peder Halvorsen Ødegaarden.
F.f. Gaardmand Johannes Halvorsen Kaasen og Gunnild Olsdatters Ole: Aaste Towsd. Sannæs, Aaste Halvorsd. ditto, Halvor Helliksen ditto, Hellik Halvorsen ditto og Halvor Halvorsen ditto.

Kilde: Holla I (Simon Ytterbøe).
"Eiendommen hadde ligget som havnegang i lengre tid, så jorda var ikke i god stand. Det måtte settes opp hovedbygning og denne ble satt opp i to etasjer, som på hovedgården. Denne bygningsmåten var ikke vanlig i Holla, men derimot meget brukt i naboherredet Sauherad. "

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 228. Digitalarkivet.
"Skylddelingsforretning, hvorved bnr 9 er udskilt, afholdt 13. thinglæst 16. juni 1862." Solgt til Peder Jensen.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 228. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Johannes Halvorsen til John Inguldsen Nyhuus for 1.100 spd., dat. og thingl. 9. febr. 1870."

Da Johannes Halvorsen ble enkemann flytta han til Solum. Han var på besøk på Kåsene hos John Ingulsen under folketellinga 1875, hvor det
er nevnt at han bodde fast i Solum.

Maler, rosemaler, selveier
John Ingulsen fra Haugen under Smedsvålen, Sauherad dpt. 3/7-1814 d. 5/4-1895 på "Sannæskaasene", av "Mavebetændelse", 81 år gml., s.a. Ingul Hansen og Dordi Jonsdatter Voltveit.
g1g i Sauherad 2/11-1843 m. Liv Bjørnsdatter fra Hem i Sauherad f. 4/4-1819 d. 11/11-1879 på Kåsene av "Tæring", 60 år gml., d.a. gårdmann Bjørn Hansen Hem og Thone Olsdatter.
g2g i Solum kr. 26/9-1880 m. enke Martine Tomine Mathiasdatter fra Gravklev i Solum f. 14/11-1847, d.a. kirketjener Torsten Mathias Torstensen Gravklev.
Forlovere: "Mathis Thorstensen og Even Aanesen, begge fra Gravklev."
Eier 1870.

John Ingulsen og den første kona bodde før 1870 på Nyhus under Romnes.

Under folketellinga 1875 kan vi se at de hadde 3 kuer, 1 kalv, 5 sauer og en gris her.

Kilde: Folketellinger og kirkebøker for Holla.
"Martine Tomine Mathiasdatter" var under folketellinga 1865 i tjeneste (19 år) i Skien hos sakfører og enkemann Anthoni Allum Kaare, sammen med sin eldre søster Anne Gurine Mathiasdatter (27 år). De tilhørte begge da "Den Christelige Dissentermenighed."
Hun ble g1g 1867/68 i Solum? (i menigheten?) med skredder Nils Olaus Andersen. Han døde før 1880, for da ble enka g2g i Solum med John Ingulsen.
John Ingulsen solgte Kåsene til sin stesønn i 1900 med føderådsavtale for seg og sin hustru (Anton Mathias sin mor).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 228. Digitalarkivet.
"Skjøde fra John Inguldsen til Anton Mathias Andersen for kr. 4.500 herpaa m.m., dat. og thingl. 1. December 1886."

Arbeider, småbruker
Anthon Mathias Andersen f. 23/8-1868 i Skien (som dissenterbarn), s.a. skredder Nils Olaus Andersen i Solum og Martine Tomine Mathiasdatter. Se ovenfor.
Eier 1886.

Anthon ble født inn i en menighet og derfor ikke døpt i statskirken. Han ble voksendøpt i Holla kirke den 4/9-1881.

Kilde: Norges Matrikel 31. desember 1886:

Gnr

Brn

Løbenr.

Grd. Navn

Br. navn

Eier

Matrikelskyld

Revidert skyld

40

8

178f

Sandnes øvre

Kaasene

Anton Mathias Andersen

0 - 4 - 21

2 mark 24 øre

40 11 178i Sandnes øvre Sandnes øvre Anton Mathias Andersen 0 - 0 - 14 0 mark 16 øre

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 228. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Anton Andersen til Lars Larsen Sannesmoen herpaa m.m. for kr. 5.500, dat. 1., thingl. 5. October 1900."

Småbruker, veivokter, selveier
Lars Larsen Sannes fra Plassene under nord-Sunde i Sauherad f. 4/2-1849 d. 26/12-1931 på Kåsene, s.a. husmann Lars Larsen og Guri Ellingsdatter.
g. i Sauherad kirke 21/8-1879 m. Thorbjørg Halvorsdatter fra "Lilletvedten" under Tveiten i Sauherad f. 27/11-1851 d. 21/3-1910 på Kåsene, d.a. husmann Halvor Hansen og Kirsti Torkildsdatter.
1. Kjersti Larsen Sannes f. 16/9-1879 på Plassen under Sunde i Sauherad g.m. John Trontveit. Bodde i Nissedal.
2. Lars Sannes f. 12/12-1884 i Sauherad. Se nedenfor.
3. Guri Sannes f. 31/5-1888 i Holla d. 19/2-1962 g.m. lærer Anders Melfald fra Melum f. 5/6-1890 d. 9/9-1980. Gravlagt på Nenset i Skien.
Eier 1900.

I skjøtet ovenfor ble han kalt for Lars Larsen Sannesmoen. Det er fordi han hadde eid og bodde på Sannesmoen(14) under
Sannes nedre fra han kjøpte den i 1888. Han solgte Sannesmoen i 1900 og kjøpte heller Kåsene.

En ung gutt, Petter Pettersen f. 22/4-1891 i Mo i Telemark, bodde her i 1910. Han var "bortsat av det offentlige og lever av fattigkassens midler".

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 228. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Lars Larsen Sannes (enkemann fra 1910) til sønnen lektor Lars Sannes, paa dette bruk og bnr 11 for kr. 14.000, hvorav for løsøre kr. 2.000, med forbehold for
selgeren av rett til husvære og ved, hvilken rett er verdsatt til kr. 200, dat. 7/4-1931, tingl. 10/4-1931."

Lektor, selveier
Lars Sannes herfra f. 12/12-1884 i Sauherad d. 8/7-1978. Gravlagt i Gjerpen.
g. 1934 m. Aasne Spockeli fra Kviteseid f. 18/12-1902 d. 10/7-1992 i Skien, d.a. Jacob Eivindsson Øy/ Spockeli. Gravlagt i Gjerpen.
1. Torkjell J. Spockeli Sannes f. 5/12-1935. Se nedenfor.
2. Jacob Sannes.
3. Lars Torgeir Sannes.
Eier 1931

Denne familien bodde i Dr. Backersv. 62 på Frogner i Gjerpen.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993.
"Skjøte, dat. 8/9-1974, grunnbokført 28/10-1974, til Torkjell Sannes på denne eiendom og bnr 11 for kr. 50.000."

Torkjell J. Spockeli Sannes f. 5/12-1935 d. 12/9-1996.
Eier 1974. Ugift.

Han var Telemarks første mann med sikkerhetsbelte i bilen i april 1960 da han bodde på Frogner i Gjerpen. Kilde: Varden 1960.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993.
"Skjøte på denne eiendom og bnr 11 for kr. 240.000 til Håkon Øygarden f. 1951."

Håkon Øygarden f. 1951.
Eier 1988. Se Øygarden av Romnes.

Bnr 8 og 11 er utgått i Matrikkelen.

Sannes øvre 12
Gnr 40 - bnr 12. Gammelt løpenr. 179a, 179b.

Ole Olsen Haave i Heddal, som var eier av hele Sannes øvre, bestemte i 1769 at eiendommen skulle deles i to like deler.

Adresse i dag: Slettekåsv. 80.

Denne halvdelen av Sannes øvre, som fikk ei landskyld på 2 Tønder korn, ble overtatt ved arv i 1785 av Ellev Ellevsen Hellem og
ved arv i 1787 av Ole Nilsen Høibø for 1.000 Rdl. Alle av samme Heddal-slekt.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 tnd. solgt ved Auction fra Ole Nielsen Høibøe til Gullik Tronsen, for 1000 rdl., dat. 4. Juni 1788."

Bonde, selveier
Gullik Tronsen Lunde fra M. Gunheim i Nes, Sauherad dpt. 16/7-1755 d. 16/8-1822 på Lunde, s.a. Tron Evensen Gunnem og Margith Torgrimsdatter d.y. fra Lunde øvre(5) i Valebø.
g. i Holla 21/6-1787 m. enke Berthe Andersdatter fra Solberg(1) i ytre Valebø dpt. 22/10-1747, d.a. Anders Nilsen Solberg.
Forlovere: "Johannes Uhlevig og Ougen Olsen Hotved af Næss."
1. Margith f. 12/7-1788 bg. 31/3-1790. "Margith Gullichsd. Sannæs, 1 Aar 37 Uger 1 Dag."
2. Torgrim Gulliksen f. 17/3-1791.
Eier 1788.

F.f. Gullich Tronsen Sannæs og Birthe Andersdatters Margith: Niels Larsen Sannæs, Gunder Holtet, Lille Hans Romenæs, Helgie Olsd. Ullevig, Asloug Tronsd. Romenæs.
F.f. Gullich Tronsen Sannæs og Birthe Andersdatters Torgrim: Johannes Uhlevig, og Søn Johannes, Ole Edberg, Maren Sivertsd. Nyehus, Asloug Tronsd. Nyehuus.

Gullich Tronsen var ofte nevnt som lagrettemann og vurderingsmann ved skifteforretninger i bygda. Han solgte denne gården i 1795 og
kjøpte Lunde øvre(1) i Valebø.

Berthe Andersdatter var enke etter Torgrim Anundsen. Se Sannes øvre(3).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"Skovstykket Moen Skyldsat til 3 Sættinger af Hellem, dat. 9de Sept. 1793."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 Tnd. med bygsel udlagt Gunnild Helgesdatter m.fl. ved Skifte efter Ole Olsen for 200 rdl., dat. 19. Sept. 1794."

Gunhild Helgesdatter m.fl. i Heddal etter skifte.
Eier 1794.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"10 1/2 Sætting solgt af Gunnild Helgesd m.fl. til Thone Olsdatter (i Heddal) for 187 rdl., dat. 19. Sept. 1794."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"2 Tnd. solgt fra Gunlick Tronsen og Ole Torgrimsen til Ellef Ellefsen Hellem (i Heddal) for 1000 rdl., dat. 4. Juni 1788 og 29. juni 1793, thingl. 6. Nov. 1795."

Eieren Ellef Ellefsen Hellem i Heddal delte denne gården i to like gode deler i 1795 og solgte hver part for 1000 rdl.

Denne parten fikk dermed ei landsskyld på 1 tønne korn.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"1 tnd. med bygsel solgt fra Ellef Ellefsen (Hellem) til Kittil Evensen for 1000 spd., dat. 6. Nov. 1795, thingl.

Se den fradelte eiendommen: Sannes øvre(5).

Bonde, selveier
Kittil Evensen Sannæs fra S. Nyhus i Nes, Sauherad f. ca. 1771 d. 1841 på N. Nyhus (75/4) i Nes, Sauherad, s.a. Even Christensen Nyhuus og Mari Kittilsdatter.
g. i Nes, Sauherad 7/6-1797 m. Anne Sigurdsdatter fra N. Nyhus (75/4) i Nes, Sauherad f. 1776 d. 1853 på Nordistugu, d.a. Sigurd Nilsen Nyhuus og Guro Torjusdatter.
Forlovere: "Anun Dyrud, Tosten Lindem."
1. Nils Kittilsen f. 17/5-1798 i Holla.
2. Ingeborg Kittilsdatter f. 15/9-1800 i Holla g.m. Guttorm Tostensen. Bodde på Nyhus øvre (75/2) i Nes, Sauherad.
3. Mari Kittilsdatter dpt. 1806 i Sauherad f. på Nyhus g. i Sauherad 1822 m. Torjus Olsen fra Ågetveit i Bø. Bodde på Prestholt
Eier 1795.

F.f. Kittil Evensen Sannæs og Anne Sigursdatters Niels: Niels øvre Sannæs, Niels nedre Sannæs, Tyge Olsen Sannæs, Lisbet Jonsd. Sannæs, Ingeborg Olsd. Sannæs.
F.f. Kittil Evensen Sannæs og Anne Sigursdatters Ingeborg: Isaac Holtet, Ole Evensen Sannæs, Tron Olsen Sannæs, Kirsten Halvorsd. Holtet, Maren Christensd. Skoven.

Kittil Evensen Sannæs drev også brorens gård, Sannes øvre(5) fram til 1801.

Denne familien bodde her under folketellinga 1801 med disse to barna. Andre i huset samtidig var:
Hans bror Ole Evensen f. ca. 1773 og to tjenestefolk: Karen Thorsdatter, 12 år og Kirsten Sigurdsdatter, 32 år, og
som trolig var Annes søster.

Kittil Evensen med familie flytta ca. 1805 til kona Annes farsgård N. Nyhus i Nes i Sauherad. Han forpakta bort
denne gården, som han makeskifta (bytta) i 1835 til Halvor Helliksen d.e. mot V. Prestholt (løpenr. 176a) i Nes, Sauherad.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 7, side 142. Digitalarkivet.
"1 Tnd. med bygsel, Mageskiftet fra Kittil Evensen Nyhuus til Halvor Helliksen, dat. 20. Okt. 1835."
Det var gården Prestholt i Nes i Sauherad som ble bytta mot denne gården. G.S.

Bonde, selveier
Halvor Helleksen Sannæs d.e. fra V. Prestholt i Nes, Sauherad dpt. 9/11-1794 d. 14/2-1879 på Sannes, 85 år gml., s.a. Hellik Halvorsen Præstholt og Aaste Halvorsdatter.
g. i Nes kirke, Sauherad 2/1-1823 m. Margith Halvorsdatter fra Innstugu, Evju (88/14) i Nes dpt. 20/10-1799 d. 1/4-1867 på Sannes av alderdom, d.a. Halvor Johannesen Evju og Gunhild Ingebretsdatter.
Forlovere: "Johannes Halvorsen Evie og Tord Anunsen Stensrud, Gaardbrugere."
1. Hellek Halvorsen f. 11/10-1823 på Prestholt i Nes, Sauherad d. 4/6-1840 på Sannes, 16 1/2 år gml.
2. Gunhild Halvorsdatter f. 17/3-1827 i Nes g.m. lekpredikant Ole Langeland.
3. Aaste Halvorsdatter f. 3/8-1829 i Nes g.m. John Kjøstolsen Heisholt. Se Ø. Heisholt(14).
4. Ingeborg Halvorsdatter f. 17/3-1831 g.m. Hans Christensen Hvala. Se Vala nedre i Valebø.
5. Halvor Halvorsen f. 31/12-1832. Se Neset under Ytterbø i Helgen. Ble skolelærer.
6. Mari f. 23/6-1836 på Sannes øvre.
7. Johannes Halvorsen Sannæs f. 21/2-1838. Overtok gården.
8. Mari Halvorsdatter f. 9/4-1840 i Holla g.m. Halvor Sivertsen Brenne. Se Brenne(7) "Nordistu" i Valebø.
9. Margith Halvorsdatter f. 25/12-1841 g.m. klokker og lærer i Porsgrunn, Kristoffer Hansen (Christoffer Hansen). Se Familie 7 - Sagene 1865.
Eier 1835.

F.f. Gaardmand Halvor Helliksen Sannæs og Margith Halvorsdatters Mari: Marthe Moen, Aaste Johnsd. Sannæs, Svennung Andersen Sannæs, Hans Johannesen Moen, Gunder Hansen Moen.
F.f. Halvor Helliksen Sannæs og Margith Halvorsdatters Johannes: Mari Halvorsd. Holten, Ingri Hansd. Sannæs, Halvor Helliksen Holten, Jørgen Halvorsen Sannæs, Gunder Hansen Moen.
F.f. Gaardmand Halvor Helliksen Sannæs og Margith Halvorsdatters Mari: Gunnild Halvorsd. Sannæs, Gunnild Sannæs yngre, Jørgen Halvorsen, Svennung Andersen og Hans Hansen, alle af Sannæs.
F.f. Gaardmand Halvor Helliksen Sannæs ældre og Margith Halvorsdatters Margith: Gunnild Halvorsd. Sannæs, Ingeborg Halvorsd. ditto, Jørgen Halvorsen, Halvor Helliksen yngre og Hellik Halvorsen, alle af Sannæs.

De fem første barna er alle født i Sauherad. Halvor Helleksen d.e. er registrert innflyttet fra Nes i Sauherad til Sannes øvre i Holla med sin familie,
som da besto av 7 personer, våren 1835.
Se hans yngre bror med samme navn på Sannes øvre(3). De var gift med hver sin søster.

Kilde: Norges Matrikel 29. desember 1838:

Løbenr.

Navn Gaard

Opsidder/eier

Gammel skyld

Ny skyld (Skylddaler)

179

Sandnæs øvre

Halvor Helliksen

1 Tnd.

3 dl. - 3 ort - 4 sk.

Kilde: Holla I (Simon Ytterbøe).

Lærer (Halvor) Johan Sannes skrev dette om sin bestefar:
"Hellik Prestholts eldste sønn Halvor Helliksen den eldre er født på Prestholt i Nes 1794 og døpt 9. november samme år. Hans mor døde så tidlig at han nok ikke husker stort efter henne. Et lite trekk har han fortalt om henne som her skal meddeles:
- En gang hadde Hellik Prestholt laget til en dyregrav. En morgen sa han til sin kone: «Jeg undres på om jeg skal gå hen og se til dyregrava?» «ja nå fær du gå'», sa Aaste, «for i natt drømte eg, at der kom 2 gråbein i dyregrava». Ganske riktig, da Hellik kom fram får han virkelig se 2 gråtasser i grava. -

Det var ikke så mange fag i skolen da Halvor var barn. Det var mest lesning og religion. Men da Halvor var gårdmannssønn har han også fått prøve litt regning og skrivning. Noget utbytte herav har han også havt. Han var således nokså flink til å skrive, det kan man se av hans opbevarte brever. Noget regning lærte han også. Tabellen eller «moletten» som han kalte den, kunne han jamvel da han ble gammel, ramse opp så fort som en kan telle.

Hans ungdomstid - fra konfirmasjonen til hans vekkelse - var visst som andre unges, vild og støyende. Dog må det antas at hans noget tilbakeholdne vesen også i denne tid har holdt ham fri for grovere utskeielser.

I sine fristunder øvet han seg med å spille fele, hvortil han hadde både lyst og anlegg. Men da han ble omvendt kasta han fela på varmen og befatta seg aldri mere med felespill.
Bestul seter (i Luksefjell) hørte dengang til Prestholt, og der har han og broren visst mere enn en gang gitt oppvisning i ungdomskraft og mot. Om vinteren kjørte han trekull derfra til Kullehuset i Saude. De måtte reise tidlig om morgenen, lenge før det var lyst og kom hjem igjen sent om kvelden. Kaldt var det mangen gang, og skinnbuksene som de brukte var ikke rare til å holde varmen i kroppen.

Da han var 19 år gammel ble han grepet av en gudelig vekkelse. Han reiste derfor østover for å tale med Hans Nielsen Hauge. Det var efter tidens opfatning en stor skam å besøke Hauge, derfor reiste han hemmelig. Han ble mottatt av Hauge på almindelig måte. Hauge talte om mange ting, men ikke om det som lå Halvor på hjerte, og som han var reist så langt for å få klarhet i. Ved aftensbordet ble det lest et lite stykke av Bibelen og Hauge holdt en kort bønn. Gjesten ble så anvist sitt sovested. Hauge selv fulgte ham dit med et lys. Halvor trodde nu at han skulle satt seg til å samtale med ham om det ene fornødne, men Hauge sa bare godnatt og gikk. - Halvor følte seg meget skuffet og tillike bedrøvet. Hauge var nok ikke slik som han hadde trodd. Men en stund før Halvor skulle reise den annen dag, bad Hauge ham med seg ut på jordet, og her talte han således med ham at det begynte å lysne i hans sjel, og han kunde reise hjem med glede. På hjemveien var han innom Ekers papirmølle (Eiker). Her traff han mange troende venner, og det varme kristelige liv som han her fikk se, har uten tvil hatt stor betydning for hans indre liv. Fra Eker fik han med sig et lass papir, som han siden reiste omkring og solgte.

Halvor den eldre var høi av vekst. Han hadde et veldannet, godmodig ansikt, noget mere rundaktig enn brorens, sort hår og buskede øienbryn. I sin ungdom var han sykelig og søkte flere læger, men uten noen nytte. Endelig reiste han til en berømt læge på Kongsberg. Av ham fikk han det råd at han skulde koke te av islandsk mose og drikke. «Det hjelper langsomt, men det hjelper sikkert», sa «Kongsbergdoktoren». - Siden ble han en sterk mann; men islandsk mosete brukte han av og til så lenge han levde. - Han ekserserte i sin tid under kaptein Rye. Denne offiser var godt likt av soldatene for sin greie kommando. jeg spurte ham engang om han hadde vært med i krigen mot svenskene. Nei, svarte han, jeg var for ung dengang; men jeg så de reiste. Jeg så tamburen som gikk foran og slog på trommen. Han fortalte også at på slutten av dansketida var man vel fornøiet med det danske styre. Det var gode tider og landet kom sig godt op.

Men nu ordnet det sig så at de kom til å bytte gårder med Kittil Evensen Nyhus, som dengang eide Sannes i Holla. Hans sønn Nils Kittilsen hadde i flere år drevet gården for sin far; men da han var ugift og noget ruslende av sig vilde faren heller ha ham i sin nærhet, så han kunde ha mere opsikt med ham enn derute på Sannes. Prestholt blev man enig om at verdsette i 1000 spd. og Sannes i 575 spd. På den måte fikk Halvor og Margit 425 spd. i mellemlag, og dette var så mange penger at de fikk betalt det meste av gjelden. Skjøtet på Sannes er datert 20. oktober 1835.

Halvor syntes nok det var tungt å forlate Prestholt og sin fedrenebygd, men nøden drev ham til det. Da han skulde flytte, brast han i gråt og sa: «Når jeg dør, så skal dere begrave mig i Neshaugen.» Nogen av hans venner som var kommen for å be farvel, trøstet ham med at han nok kunde komme sig ivei på Sannes også.

Folk i Sannesbygda var dengang meget drikkfeldige og ugudelige. De likte ikke at der var kommen en haugianer til bygden og forpliktet sig på at de nok skulde gjøre det så broket for ham at han skulde bli nødt til å selge gården og reise igjen. Men de var nødt til å finne sig i at haugianeren blev.

Med Halvors gård fulgte også en større del av det nuværende Sannesmoen, som dengang var plass. «Moen» var riktignok bortforpaktet til Hans Johannesen og hustru Marthe Gunnarsdatter på livstid. Festebrevet er fra 1819 og bestemmer bl.a. at festeren har rett til å drive sine kreaturer til Kåsene i havn og at festeren likeledes har rett til gjerdefang og brenneved i Sannesskogen. Disse rettigheter likte ikke Halvor. På Sannesmoen var de nu også så velstående at de godt kunde kjøpe plassen, så slapp de også det kjedelige pliktarbeide på Sannes. Enden blev at Halvor solgte Moen til dem for 100 spd.

Halvor den eldre var ingen svær arbeidskar, men noget vilde han ha utrettet om dagen ellers var han ikke fornøidd. Da han tenkte på å sette op kvennhus nede i Kloppedalen, var hans hustru meget imot dette. Hun syntes ikke de hadde råd til å koste et sådant. Halvor begynte å arbeide med det allikevel. - Om vinteren kjørte han tømmer fra Fjelldalen og Stordal. I 1847 kjøpte han Brånåsen av broren Halvor d.y. Så hugg han en del tømmer der, hvorefter han det påfølgende år solgte den til Jørgen Sannes for 100 daler.

For havedyrkning var Halvor meget interessert. Han plantet 8 epletrær på Sannes. Disse har år om annet båret en mengde frukt. Han dyrket også meget kål og humle. En av hans humlehaver var under det bratte berg ved lertaket i Hegna. Kålhaver anla han på passende steder. Han hadde god forstand på havestell og plantene trivedes godt der hvor han hadde plantet. Da han skulde plante epletrær, kjørte han først fram meget matjord og dannet likesom to terasser i bakkeheldet. Her i den dype muliord plantet han så trærne, som trivedes utmerket.

På Sannes hadde Margit og Halvor ofte besøk av Hauges venner, og der blev holdt svært mange opbyggelser. Det var ikke alltid så lett å ta imot fremmede sa ofte og til så ubestemte tider, som Margit måtte gjøre, særlig når man betenker at hun hadde så mange barn og heller ikke hadde meget å ta av. Det er rimelig at haugianerne helst søkte til Halvor og Margit, da særlig Margit var sa godt kjent med Hauge selv. Det var heller ikke bare ophold vennene skulde ha, der måtte også ofte ytes økonomisk støtte i penger. Således kom gamle Herman Rugstad engang til Sannes. Han hadde før vært en rik mann, men på sine gamle dager var han blitt fattig. Da han skulde reise, sa han: «Du Halvor! jeg er fattig nu, du får hjelpe mig litt.» Halvor gikk da efter 5 daler og gav ham.

Av mere berømte legpredikanter som var der og holdt opbyggelser, kan nevnes Elling Eielsen. Han holdt engang opbyggelse mellem de 4 epletrær, som stod i firkant utenfor vinduet i den gamle bygning. - De opofrelser som måtte gjøres for Hauges venner var således ikke små, men likevel var der bare glede og jubel når noen kom. Således kan kjærligheten til Herren og hans discipler danne menneskehjertene.

Da Halvor hadde gjort skifte og Margit var død (1867), blev der ikke lenger sa megen omgang med legpredikanter som der hadde vært før. Det var nok ofte ensomt for gamle Halvor, men da gikk han op til sin bror i «Opistugo» og talte med ham om Herrens underbare førelser og gamle minner. På sitt lille kammer leste han i bibelen eller Hauges bøker og sang salmer og åndelige sanger, og om søndagene deltok han i husandakten sammen med alle husets folk.

I sin opførsel var Halvor alltid stille og beskjeden, men han vilde gjerne være ordentlig klædd. Han bar alltid sauherringsdrakt - en tykk, brun plysjlue og grå eller grønn trøie samt sorte bukser med spjell.

Da han blev dødssyk om høsten 1878, var det presteskifte i Holla. Wefring var reist og Ellefsen var ennu ikke kommen. Presten Smith i Lunde hadde påtatt sig å meddele de syke sakramentet; men Halvor vilde helst ha prost Hauge i Skien. Hans sønn Johannes reiste da ned til Skien og talte med Hauge og spurte om han vilde komme op til Sannes og meddele gamle Halvor. «Ja, jeg vil nok gjerne det jeg,» svarte Hauge, - «en av fars gamle venner.» Han kom også, og talte hjertelig og varmt med den syke, hvorpå han meddelte ham sakramentet.

Da Hauge skulde reise igjen, fikk han se Halvors follaugsku, gamle Nildros, der var kjøpt hos Isak Romnes for 30 daler, en svær pris i den tid. Kua hadde nettop nå båret, og det var lett å se at det måtte være en gjild melkeku. Hauge vilde endelig kjøpe denne kua, og da Halvor fikk høre dette, sa han: «La ham få kua, jeg trenger ikke den mere jeg nå.» Og Hauge fikk den; men den kalv som den nettop hadde båret, blev påsatt, og ennu er besetningen på gården omtrent utelukkende av denne rase.

Halvor døde stille og rolig i troen på sin frelser den 14. februar 1879 omtrent 85 år gammel. Prost Ellefsen talte ved hans grav over gamle Simons ord: «Herre, nu lar du din tjener fare herfra i fred, likesom du har sagt, ti mine øine har set den frelser som du har beredt for alle folk."
Halvor Helliksen den eldre ble stedt til hvile på Romnes kirkegård ved sida av kona.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 232. Digitalarkivet.
"Skylddelingsforretning, hvorved løbnr. 179c er udskilt fra l.nr. 179a, afholdt 4. December 1849, thingl. 31. Januar 1850." Solgt til Sannesmoen.
"Skylddelingsforretning, hvorved løbnr. 179d er udskilt fra l.nr. 179a, afholdt og thingl. 18 Octobr. 1861." Solgt til Sannesmoen.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 232. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Halvor Helliksen til sønnen Johannes Halvorsen paa løbenr. 179a for 1600 spd., dat. 9., thingl. 10. Juni 1874."

Bonde, folkeskolelærer, selveier
Johannes Halvorsen Sannæs herfra f. 21/2-1838 d. 27/3-1919, s.a. Halvor Helleksen Sannæs.
g. i Holla 19/9-1867 m. Maren Kirstine Jonsdatter fra Vale(5) i Valebø f. 1/1-1847 d. 24/10-1885, d.a. Jon Andersen Hvale.
Forlovere: "John Bentsen Vale og Hellik Halvorsen Sannæs."
1. Halvor Johan Sannes (Johan Sannes) f. 12/6-1869. Ble lærer. Kjøpte i 1914 Helstrand (hus) ved Kvernodden. Flytta i 1916 til Kvernodden øvre under Romnes.
2. Margit J. Sannes f. 13/5-1873 d. 10/11-1951.
3. Halvor Johannesen Sannes f. 25/7-1874. Se nedenfor.
4. Magnus J. Sannæs f. 2/4-1877 d. 24/7-1854. Arbeidet som politisekretær i Skien. Gravlagt på Romnes.
5. Marie Johannesdatter f. 23/8-1880 d. 1919, 39 år gml.
6. Gunhild Johannesdatter Sannnæs f. 3/3-1883. Bodde i Skien.
7. Helga Johannesdatter Sannæs f. ca. 1885 g.m. lærer og kirkesanger A. Borgersen. Bodde på Tangen i Stange, Hedmark.
Eier 1874.

Johannes H. Sannæs var utdanna lærer og var ansatt ved Sannes skole i mange år.

Kilde: Norges Matrikel 31. desember 1886:

Gnr

Brn

Løbenr.

Navn

Br. navn

Eier

Matrikelskyld

Revidert skyld

40

12

{179a, 179d}a

Sandnes øvre

Sandnes øvre

Johannes Halvorsen

1 - 3 - 1 9/16

2 mark 77 øre

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 232. Digitalarkivet.
"Skylddelingsforretning, hvorved bnr 13 og 14 er udskilt fra dette brug, afholdt 4., thingl. 11. October 1887."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 232. Digitalarkivet.
"Skjøte fra Johannes Halvorsen Sannæs til Halvor Johannesen Sannæs for kr. 9.500, hvorav for løsøre kr. 1200 med panteret for kr. 4000, dat. 4., tingl. 15. Aug. 1917."

Bonde, lokalpolitiker, ordfører, selveier
Halvor J. Sannes herfra f. 25/7-1874 d. 8/11-1954.
g. i Holla 14/8-1911 m. enke Anne Marie Olsdatter fra Romnes(8) f. 5/12-1874 d. 27/7-1950, d.a. Ole Tolvsen Romnæs.
1. Johannes f. 8/12-1912 (tvilling til dødfødt guttebarn).
0. Dødfødt guttebarn f. 8/12-1912.
2. Johannes H. Sannes f. 24/7-1915. Se nedenfor.
Eier 1917.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Hjemme (Sannes). (Tvilling til dødfødt guttebarn) Gbr. Halvor Johannesen Sannes og Anne Marie Olsdatter Romnes' Johannes: (Ingen faddere). Hjemmedøbt 8/12 af Jordmor Haserud.
F.f. Gbr. Halvor Johannesen Sannes og Anne Marie Olsdatters Johannes: Lærer Johan Sannes, Gbr. Karl Olsen Romnes, Kone Karen Gjermundsen do., Pige Gunild J. Sannes.

Anne Marie Olsdatter var enke etter Ole Andreas Halvorsen Haatvedt. Se Håtveit(4).

Kilde I: Holla I (Simon Ytterbøe).
"Halvor Johannesen Sannes var i Amerika i 9 år før han kom tilbake. Han ble nytta meget i det kommunale arbeid og var bl.a. formann i fattigstyret i to perioder. Han var medlem av herredsstyre og formannskap, varaordfører og dessuten fungerende ordfører fra 1923-1925, under ordfører Herman Halvorsens fravær på stortinget."

Kilde II: Folketellinga 1910.
Halvor Johannesen f. 25/7-1874, utvandra til USA i 1893. Tilbake i 1902. Bodde i Calumet, Michigan. Yrke der: Minerer.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993.
"Skjøte dat. 15/8, grunnbokført 20/8-1950, til Johannes Sannes for kr. 20.000, herav for løsøre kr. 2.000.- "
Skjøtet inneholder også bestemmelser om føderaad for selgeren. Slettet 24/1-1992. G.S.

Folkeskolelærer
Johannes H. Sannes herfra f. 24/7-1915 d. 22/10-1992.
Eier 1950.

Johannes H. Sannes var i mange år lærer ved Ulefoss folkeskole.

Grindkåsa - Grindekaasa - Sanneskåsa
Gnr 40 - bnr 14. Gammelt løpenr. {179a, 179d}c.

I 1838 var dette en del av Halvor Helliksens Sannes-gård. Se Sannes øvre(3).

Skomaker, huseier, husmann
Gunder Gulbrandsen Grindkaasa fra Dagsrud f. 2/5-1806 d. 12/1-1852 på Grindkåsa under Sannes av "Længere Tids Brystsvaghed", 46 år gml., s.a. Gulbrand Andresen Daxrud.
g. i Holla 26/11-1831 m. Anne Nilsdatter d.y. fra Hegna under Håtveit lille f. 28/7-1809 d. 7/1-1888 på Sanneskaasa av alderdom, d.a. Nils Olsen Hægnen.
Forlovere: "Christen Myhren og Niels Nielsen Hægnen."
1. Gunhild Gundersdatter f. 2/1-1832.
2. Gullik Gundersen f. 3/1-1834.
3. Ingeborg Gundersdatter f. 30/9-1835 g.m. Hans Hansen Bærland. Se Familie 18 - Verket 1865.
4. Nils f. 25/6-1838 d. 27/4-1839 på Sannes, 10 mnd. gml.
5. Maren f. 28/2-1841 d. 12/4-1841 på Sannes, 6 uker gml.
6. Anne Gundersdatter f. 28/2-1841.
7. Nils Gundersen f. 30/6-1844.
8. Maren Andrea Gundersdatter f. 24/2-1847.
9. Gurine Gundersdatter f. 26/2-1852.
Bruker ca. 1837.

*OBS! Ved vielsen i 1831 er Anne Nilsdatters far feilaktig oppført både i kirkebok og klokkerbok som "Niels Pedersen Hægnen". Når vi i
konfirmantlistene finner Anne Nilsdatter konfirmert i 1824, er hun oppført (med rett fødselsdato), som d.a. Nils Olsen Heinen (Hægnen).

F.f. = Faddere for ...

F.f. Huusmand Gunder Gulbrandsen Hægnen og Anne Nielsdatters Gunnild: Anne Nielsd. Hægna, Inger Olsd. Gladhuus, Christen Myhren, Anders Gulbrandsen og Hans Gulbrandsen.
F.f. Gunder Gulbrandsen Kalvodde og Anne Nielsdatters Gullik: Maren Kjøstolsd. Kalvodde, Kirsten Nielsd. Hægna, Jon og Ole Nielsen Sannæs, Peder Tygesen Sannæs.
F.f. Skomager Gunder Gulbrandsen Kalvodde og Anne Nielsdatters Ingeborg: Anne Hægnen, Kirsten Nielsd. Hægnen, Halvor Ødegaarden, Peder Skougen, Ole Nielsen Hægnen.
F.f. Skomager Gunder Gulbrandsen Sannæs og Anne Nielsdatters Niels: Anne Christensd. Øgaarden, Gunnild Halvorsd. ditto, Halvor Øgaarden, Anders Gulbrandsen Øgaarden, Elias Hansen Øgaarden.
F.f. Skomager Gunder Gulbrandsen Sannæs og Anne Nielsdatters (Tvilling) Maren: Anne Christensd. Ødegaarden, Anne Nielsd. Hægnen, Ingeborg Olsd. Ødegaarden, Gunnild Halvorsd. Sannæs, Halvor Ødegaarden.
F.f. Skomager Gunder Gulbrandsen Sannæs og Anne Nielsdatters (Tvilling) Anne: Halvor Helliksen Sannæs, Anders Gulbrandsen Namløshaven, Hellik Halvorsen Sannæe, Ole Tronsen Sannæs, Ole Hansen Moen.
F.f. Huusmand Gunder Gulbrandsen Sannæs og Anne Nielsdatters Niels: Anne Christensd. Øgaarden, Gunnild Halvorsd. Sannæs, Halvor Øgaarden, Ole Tronsen Skougen, Peder Halvorsen Øgaarden.
F.f. Huusmand Gunder Gulbrandsen Sannæs og Anne Nielsdatters Maren Andrea: Ingeborg Andersd. Skougen, Aaste Gunnuldsd. Kaasen, Anund Grinkaasen ældre, Anund Anundsen Grinkaasen yngre, Peder Halvorsen Ødegaarden.
F.f. Huusmand Gunder Gulbrandsen Sannæs og Anne Nilsdatters Gurine: Gunnild Halvorsd. Sannæs, Gunnild Gundersd. Namløs, Jørgen Halvorsen Sannæs, Halvor Halvorsen ditto, Gullik Gundersen ditto.

Enka Anne Nilsdatter ble g2g med enkemann Elias Hansen. Se nedenfor.

Arbeider, huseier, husmann
Elias Hansen Grindkaasa "fra Namløshaven" f. 3/4-1813 på Lia i Solum d. 16/5-1888 på Fahrbugten i Solum, s.a. Hans Eliassen Namløshaven (kalt "Hans Eliassen Kolbjørnsodde pr. Namløs" i 1856).
g1g i Holla 6/1-1842 m. Anne Maria Pedersdatter fra Haugen und. N. Jøntvedt f. 7/8-1817 i Holla d. 3/9-1854 på Grindkåsa und. Sannes, 39 år gml., d.a. Peder Isaksen Haugen.
Forlovere: "Tron Pedersen Saugbruget og Halvor Isachsen Øgaarden."
g2g i Holla 2/11-1856 m. enke Anne Nilsdatter fra Hegna under Håtveit lille f. 28/7-1809 d. 7/1-1888 på Sanneskaasa av alderdom, d.a. Nils Olsen Hægna.
Forlovere: "Anund Anundsen Grindkaas og Halvor Isaksen Øgaarden."
1. Anne Eliasdatter f. 7/2-1842 (tvilling) g. i Holla 29/9-1871 m. arbeider Anders Anderson fra Sverige.
2. Berthe Maria f. 7/2-1842 (tvilling) d. 23/4-1842 på Ødegaarden som husmandsbarn, 11 uger gml.
3. Peder Eliassen f. 12/5-1843 g. i Holla 24/6-1872 m. Karen Andrea Torbjørnsdatter fra Verket (se Familie 13 - Verket 1845) f. 28/11-1845.
4. Hans Eliassen f. 16/5-1845. Registrert utflytta til Solum i 1872.
5. Karine Eliasdatter f. 8/4-1847 g.m. verksarbeider Andreas Thomassen. Se Familie 57a - Verket 1875.
6. Lars f. 16/8-1850 d. 27/10-1850 på Romnes av "Slagtilfælde.", 10 uger.
Bruker ca. 1846.

Elias sin mor var ved dåpen i Solum kirke var nevnt som Anne Larsdatter. Farens bror Lars Eliassen var samtidig på Engrav i Gjerpen

F.f. Tjenestekarl Elias Hansen Øgaarden og Anne Maria Pedersdatters tvillingdatter Anne: Anne Halvorsd. Øgaarden, Maria Andersd. Deelsbakke, Halvor Øgaarden, Gunnuld Nirisen Sannæs, Harald Wetlesen ditto.
F.f. Tjenestekarl Elias Hansen Øgaarden og Anne Maria Pedersdatters tvillingdatter Berthe Maria: Berthe Pedersd. Wrk., Gunnild Pedersd. Meelteig, Isak Olsen Sannæs, Gunder Gulbrandsen Sannæs, Ole Anundsen Strandkaasen.
F.f. Inderste Elias Hansen Øgaarden og Anne Marie Pedersdatters Peder: Anne Christensd. Øgaarden, Gunnild Pedersd. ditto, Halvor Øgaarden, Gunnuld Nirisen Sannæs, Isak Pedersen Haatved.
F.f. Inderste Elias Hansen Øgaarden og Anne Pedersdatters Hans: Margith Halvorsd. Sannæs, Maria Nielsd. Sannæs, Halvor Øgaarden, Gunnuld Nirisen Sannæs, Peder Halvorsen Øgaarden.
F.f. Huusmand Elias Hansen Daxrød og Anne Maria Pedersdatters Karine: Kirsti Andersd. Kaasen, Maria Hansd. Haatved, John Andersen Kaasen, Johannes Brynnildsen Haugen, Johannes Olsen Hægna.
F.f. Inderste Elias Hansen Romnæs og Anne Maria Pedersdatters Lars: Johanne Maria Pedersd. Romnæs, Dorthe Torgrimsd. ditto, Nils Nilsen ditto, Torsten Olsen ditto, Anund Anundsen Grinkaasen.

Både Elias og Anne Maria var i tjeneste på Øgaarden under Romnes før han gifta seg. De flytta inn på den
gamle husmannsplassen Dagsrud i 1846, men måtte nok ut når den skulle rives før 1850. De bodde igjen
under Romnes i mai 1849. Han er skrevet som Elias Hansen Kaasa i 1857. Det må være Grindkåsa under
Sannes.

Hans andre kone var enke etter Gunder Gulbrandsen Grindkaasa. Se ovenfor.

Kilde: Norges Matrikel 31. desember 1886:

Gnr

Brn

Løbenr.

Navn

Br. navn

Eier

Matrikelskyld

Revidert skyld

40

124

{179a, 179d}c

Sandnes øvre

Grindekaasa

Halvor Larsen Skogen

0 - 2 - 6

0 mark 79 øre

Sannes øvre 15
Gnr 40 - bnr 15. Gammelt løpenr. 179e.

Utskilt fra Sannes 12.

Utskilt fra Sannes(12). Den er noe bakket og ligger på vestre side av gamle-vegen mot Gvarv.

I 1865 var eiendommen oppgitt til 65 mål.

Johannes Halvorsen Sannes kjøpte denne eiendommen av faren og bygde hus der.

I 1887 solgte han til Kittil Kittilsen Haugen som døde i 1915.

I 1916 ble Anders Karlsen Evju eier. Han var sønn av Karl Sigurdsen Evju og flytta seinere til Sjørholt.

Gården kom på handel og Lars Olsen Dolva ble eier i 1917, J. O. Meyer i 1918 og Nils Olsen Sannes i 1922.

Han planta en bra frukthage på eiendommen. Ved salg i 1946 tok han unna en forretningsgård og en part av hagen.

Gjermund Storemyr fra Bø i Tel. f. 27/7-1894 d. 7/8-1963.
g.m. Helga Hegna fra Sauherad f. 24/11-1895 d. 4/4-1990.
1. Olav Storemyr. Var politimann i Porsgrunn.
2. Anne Storemyr.
Eier 1946.

En part av Sannes skog bnr 13 hører til eiendommen.

De gamle her er gravlagt på Romnes kirkegård.

Olav Storemyr herfra overtok eiendommen i 1964.

Skogen - Skauen
Gnr 40 - bnr 16. Gammelt løpenr. 180b.

Gammel husmannsplass under Sannes øvre. Landskyld 3 settinger (1/4 tønde korn).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"Pladsen Schougen fæstet fra Niels Andersen Weyer til Gunlech Nielsen, dat. 23. Oct. 1736."

Skogsarbeider, husmann
Gullik Nilsen Schougen fra Sannes øvre f. ca. 1702 bg. 28/11-1765. "Gullich Nielsen Schougen 67 aar.", s.a. Nils Gulliksen Sannæs.
g. i Holla 6/6-1734 m. Berthe Gunnesdatter fra Sannes nedre f. ca. 1706 bg. 16/9-1758. "Berthe Gundersdatter Schougen 52 aar.", d.a. Gunne Gunnesen Sannæs IV.
1. Maren dpt. 9/6-1734. Trolig død før nov. 1736.
2. Maren Gulliksdatter dpt. 1/11-1736 bg. 10/5-1754. "Mari Gullichsdatter 18 aar."
3. Gunne Gulliksen dpt. 19/4-1739 bg. 28/12-1781. "Gunder Gullichsen, 42 Aar 26 Uger."
4. Aaste Gulliksdatter dpt. 26/12-1741 g.m. Christen Pedersen. Se nedenfor.
5. Nils Gulliksen dpt. 5/2-1744. Se Familie 4 - Sagene 1782.
6. Kirsten Gulliksdatter dpt. 4/4-1747 g.m. Torsten Svendsen. Se Saukleiv under Brenne i Valebø.
Bruker 1736.

F.f. Soldat Gullik Nielsen og Birte Gundersdatters Maren: Anders Nielsen Sandnæs, Johanes Ulevig, Karen Sandnæs, Birte Johannesdatter Sandnæs, Inger Nielsdatter Sandnæs.
F.f. Gullich Nielsen og Berte Gunnersdatters Maren: Svenke Sannæs, Peder Holtet, Lars Sannæs, Berte Sannæs, Ingebor Holtet.
F.f. Gullich Schougen og Berte Gunnersdatters Gunne: Svenche Sannæs, Lars Sannæs, Anna Holtet, Maren øvre Sannæs, Ingebor Holtet.
F.f. Gullich og Berte Schougens Aaste: Peder Holtet, Anders Holtet, Anna Holtet, Maren Sannæs.
F.f. Gullich og Berte Sannæs Niels: Peder Holtet, Anders Nielsen Kleven, Niels Dalen, Anna Dalen, Berte Sannæs.
F.f. Gullich og Berte Schougens Kirsten: Svenche Sannæs, Lars Sannæs, Christopher Olsen Sannæs, Anna Holtet, Berthe Nielsdatter Sannæs.

Se hvem fadderne er og du vil se barnets nærmeste familie og hvor de bodde!

Skifte her etter Berthe Gunnesdatter i 1758.
Skifte her etter Gullik Nilsen i 1766.

Skogsarbeider, leilending
Christen Pedersen Schougen fra Holtet (Øygarden) under Romnes dpt. 17/3-1737 d. 22/2-1801. "Christen Pedersen Schougen, død den 22. Feb., 64 Aar.", s.a. Peder Gundersen Holtet.
g. 29/9-1771 m. Aaste Gulliksdatter herfra dpt. 26/12-1741 d. 6/1-1830 som enke på Skogen, 91 år gml.
Forlovere: "Gudmund Pedersen øvre Sannes og Hans Helgesen Tofte."
1. Berthe Christensdatter dpt. 29/3-1772 bg. 26/4-1791. "Birthe Christensd. Skoven, ved Romenæs, 20 Aar. Død af en haard og Langvarig Sygdom."
2. Peder Christensen dpt. 19/2-1775.
3. Anna dpt. 5/7-1778 bg. 18/6-1781. "Anna Christensd. Schougen, ved Romenæs, 3 Aar."
4. Maren Christensdatter f. 14/1-1781 g1g med Hans Halvorsen. Se Sanna.
5. Anna Christensdatter f. 3/5-1784 g.m. Halvor Isaksen. Se Holtet (Øygarden) under Romnes.
Bruker 1771.

F.f. Christen Schougen og Aaste Gullichsdatters Berthe: Tollef Namløs, Niels Gullichsen, Niels Søve, Inger Holtet, Ingebor Tofte, Maria Tofte.
F.f. Christen Schougen og Aaste Gullichsdatters Peder: Niels Pedersen paa Tofte, Niels Gullichsen, Niels Hansen Tofte, Margrethe Larsdatter, Ingebor Pedersdatter Tofte.
F.f. Christen Schougen og Aaste Gullichsdatters Anna: Gunder Holtet, Isach Holtet, Niels Gullichsen, Inger Holtet, Aase Clausdatter.
F.f. Christen Pedersen Schougen og Aaste Gullichsdatters Maren: Tollef Nordre Namløs, Gunder Holtet, Anders Pedersen Eje, Anna Nordre Namløs, Inger Holtet.
F.f. Christen Pedersen Schougen og Aaste Gullichsdatters Anna: Tollef Namløs, Gunder Holtet, Isaac Holtet, Inger Holtet, Karen Nielsd. Sannæs.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 63. Digitalarkivet.
"Rettighed og fæste paa Pladsen Skougen efter Prioritet, fra Christen Pedersen til Tollef Rasmussen dat. 20. Dec. 1782."

Skogsarbeider, leilending
Tollef Rasmussen fra Eie nedre dpt. 24/11-1754 d. 4/11-1815 på Hørteverket i Bø, s.a. Rasmus Thorsen Eie.
Bruker 1782.

Se Hanseskås under Lunde nedre i Valebø. Tollef Rasmussen med familie flytta før 1801 fra Valebø til Hørteverket i Bø.

Under folketellinga 1801 har Christen Pedersen overtatt Skogen igjen.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 7, side 142. Digitalarkivet.
"Skougen 3 Sættinger med bygsel, solgt fra Jørgen Pedersen til Peder Isachsen, for 320 spd., dat. Sept. 1827."
"Kiøbecontract fra Jørgen Pedersen til Peder Isachsen, dat. Feb. 1826."

Skogsarbeider, selveier
Peder Isaksen Skouen fra Holtet (Øygarden) under Romnes f. 13/9-1794 d. 13/5-1840 på "Skougen", 46 år gml., s.a. Isak Pedersen Holtet.
g1g i Romnes 15/1-1820 m. Margrethe Rasmusdatter fra V. Heisholt(7) f. 15/11-1797 d. 25/9-1820 på Heisholt, 22 år gml., d.a. Rasmus Johannesen Heisholt.
Forlovere: "Ole Namløs og Tron Sannes."
g2g i Romnes krk. 16/6-1826 m. Ingeborg Andersdatter fra S. Fen(5) f. 19/3-1807 d. 5/3-1856 på Skaugen av vattersott, d.a. Anders Kittilsen Fæhn.
Forlovere: "Claus Romnæs og Peder Romnæs."
Alle barn er fra 2. ekteskap:
0. Dødfødt drengebarn f. 10/3-1827.
1. Anders Pedersen f. 20/6-1828. Vognmann i Skien siden 1849. Fikk oppført "Phønix" hotell i Snipetorp. Se artikkel i Hollaminner 2003, side 65.
2. Isak Pedersen f. 26/9-1831. Overtok eiendommen. Se nedenfor.
3. Kirsten Maria Pedersdatter f. 16/5-1834.
4. Halvor Pedersen f. 26/5-1837. Tjente hos sin bror, vognmann Anders Pedersen i Skien i 1856.
Bruker 1826.

F.f. (Ingen faddere). Huusmand Peder Isachsen Skouen og Ingebor Andersdatter. Moderen mærkede Liv hos Barnet to dage før Fødselen.
F.f. Peder Isachsen Skougen og Ingeborg Andersdatters Anders: Anne Andersd. Fæbakke, Karen Olsd. Fæhn, Ole Johnsen Fæhn, Halvor Isachsen Ødegaarden, Lars Olsen Namløs, Kittil A. Fæhn.
F.f. Peder Isachsen Øgaarden og Ingeborg Andersdatters Isach: Karen Olsd. Fæhn, Kirsten Olsd. Namløs, Halvor Øgaarden, Kittil Jonsen Fæhn, Kittil Andersen Fæhn.
F.f. Gaardmand Peder Isaksen Skouen og Ingeborg Andersdatters Kirsten Maria: Anne Christensd. Namløs, Anne Johannesd. Namløs, Ole Fæhn, Tollef Pedersen Jøntved, Isak Olsen Namløs.
F.f. Gaardmand Peder Isachsen Skougen og Ingeborg Andersdatters Halvor: Anne Christensd. Skougen Anne Kittilsd. Fæbakke, Ole Fæhn, Hans Olsen Jøntved, Isak Olsen Jøntved.

Skifte her i 1841 etter Peder Isaksen.

Enka Ingeborg Andersdatter ble g2g med Ole Tronsen. Se nedenfor.

Bonde, selveier (gjennom kona)
Ole Tronsen Skougen fra Romnes f. 4/7-1816, s.a. Tron Olsen Romnæs og Margith Andersdatter.
g. i Romnes 17/9-1841 m. enke Ingeborg Andersdatter fra S. Fen(5) f. 19/3-1807 d. 5/3-1856 på Skaugen av vattersott, d.a. Anders Kittilsen Fæhn.
Forlovere: "Ole Johnsen Fæhn og Tron Pedersen Uhlefos."
1. Karen Maria Olsdatter f. 16/5-1842.
2. Peder Olsen f. 20/2-1845.
3. Kirsti Olsdatter f. 17/7-1847.
4. Anne Torine Olsdatter f. 1/8-1850.

F.f. Gaardmand Ole Tronsen Skougen og Ingeborg Andersdatters Karen Maria: Kari Olsd. Jøntved, Aaste Karine Tronsd. Skougen, Ole Fæhn, Tollef Jøntved, Tron Andersen Namløs.
F.f. Gaardmand Ole Tronsen Skougen og Ingeborg Andrsdatters Peder: Ingeborg Jørgensd. Namløs, Kirsti Anundsd. Fæhn, Ole Johnsen Fæhn, Tron Andersen Namløs, Johannes Olsen Wrk.
F.f. Gaardmand Ole Tronsen Skougen og Ingeborg Andersdatters Kirsti: Anne Halvorsd. Uhlevigen, Kirsti Kittilsd. Fæhn, Ole Johnsen Fæhn, Peder Pedersen Namløs, Anders Pedersen Jøntved.
F.f. Gaardmand Ole Tronsen Skougen og Ingebor Andersdatters Anne Torine: Anne Christensd. Øgaarden, Kirsten M. Pedersd. Skougen, Ole Johnsen Fæhn, Peder Halvorsen Øgaarden, Isak Pedersen Skougen.

Skifte "på Skogen" etter Ingeborg Andersdatter i 1856.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 236. Digitalarkivet.
"Skifte efter Ingeborg Andersdatter afsluttet 10. Dec. 1856, hvorved dette brug for 800 spd. er udlagt sønnen Isak Pedersen, thingl. 6. Febr. 1857."

Skredder, selveier
Isak Pedersen Skougen herfra f. 26/9-1831, s.a. Peder Isaksen Skouen.
g. i Holla 4/11-1856 m. Gunhild Halvorsdatter fra Sannes øvre(3) f. 10/11-1831 på V. Prestholt i Nes, Sauherad, d.a. Halvor Helliksen d.y.
Forlovere: "Kristen Sannæs og Halvor Isaksen Øgaarden."
1. Peder Johan Isaksen Skau f. 21/2-1858. Var vognmann i Skien. Til N. Amerika.
2. Halvor Isaksen f. 17/3-1860. Til N. Amerika.
3. Marie Isaksdatter f. 9/6-1862. Gift med NN i Kristiania.
4. Johannes Isaksen f. 9/3-1864.
5. Adolf Isaksen. Ble skipsmaskinist.
6. Inga Isaksdatter g.m. NN i Porsgrunn.
Eier 1857.

F.f. Skrædder Isak Pedersen Skougen og Gunnild Halvorsdatters Peder Johan: Aaste Towsd. Sannæs, Aaste Halvorsd. ditto, Hellik Halvorsen ditto, Johannes Halvorsen Kaasen, Anders Pedersen af Skien.
F.f. Gaardmand Isak Pedersen Skougen og Gunnild Halvorsdatters Halvor: Aaste Halvorsd. Sannæsmoen, Inger Hansd. ditto, Gunder Hansen ditto, Hellik Halvorsen Sannæs, Halvor Pedersen af Skien.
F.f. Gaardmand Isak Pedersen Skougen og Gunnild Halvorsdatters Marie: Aaste Halvorsd. Sannæsmoen, Magrethe Halvorsd. Sannæs, Halvor Helliksen Sannæs, Johannes Halvorsen Kaasene, Johannes Halvorsen Sannæs.
F.f. Gaardmand Isak Pedersen Skougen og Gunild Halvorsdatters Johannes: Aaste Halvorsd. Sannæsmoen, Mari Johannesd. Kaasene, Gunder Hansen Sannæsmoen, Hellik Halvorsen Sannæs, Halvor Halvorsen Sannæs.

Isak Pedersen er registrert utflytta, som ungkar (20 år gml.), til Skien høsten 1847. Han er registret innflytta igjen som skreddersvend høsten
1854, med ønske å drive "sin Profesion" i Holla. Deretter er han med sin familie registrert utflytta til "Porsgrund" den 3. mai 1866.
Han drev sin skreddervirksomhet i Porsgrunn under navnet Skau.

Kilde: Holla I (S. Ytterbøe). DETTE MÅ VÆRE EN ANNEN FAMILIE. Ja denne kom fra Ødegården under Fen. G.S.
"Peder Pedersen, bror til Isak, fortjener noen ord her, da han som Holla-gutt gjorde en enestående innsats i Skien som hotelleier og skysskaffer. Han var født 1812. I 1849 begynte han som vognmann i Skien. Han var den første der som hadde hester til kjøring av personer og forøvrig dreiv han med alminnelig arbeidskjøring. Litt seinere kjøpte han to eiendommer på Snipetorp og bygde Fønix Hotell, med den kjente handelsstallen. I åra 1870-83, før jernbanen til Skien ble åpna, hadde han 14-16 hester på stallen og vognmannsforretninga hans hadde den travleste ruta si på strekningen Skien-Larvik. For at han kunne avle fôr til hestene sine, kjøpte han Banejordet i Skien (80 mål).
Peder Pedersen var g. 3 ganger. I det andre ekteskapet sitt med Karen Bjerkeskau, Slagen, var der 4 barn: 1. Marthin, trelasthandler, 2. Julie, g. m. o.r.sakfører Mathias Øvrom, 3. og 4. Josephine og Elise som emigrerte til Amerika. I det tredje ekteskapet med meierske Dorthea Østbye fra Nittedal hadde Peder Pedersen to barn: Marie (f. 1879), g. m. gårdbruker Sigurd Mehren, Tomter og Nils Peder Pedersen, f. 1878. Han fortsatte farens forretning. Han var eier av den første drosjebilen som ble kjørt i Skien og hadde i mange år bilruta Skien-Gvarv-Bø. G. m. Oline Halvorsen, datter av Halvor Kronborg, Ulefoss. Barn: 1. Ragnar Brane, lege i Ulefoss, 2. Sverre Østbye Pedersen, bilforhandler i Skien, 3. Arne Skau Pedersen, turbilforretning, Skien, 4. Einar Østbye Pedersen, radioforhandler, også Skien, 5. Kåre Skau Pedersen, drosjeeier og 6. Alfhild Dorthea, g. m. ekspeditør Harald Hansen."

Disse er satt opp som barn av Peder Isaksen ovenfor. Det er helt feil!
Gunhild Pedersdatter g.m. NN Helleberg. Bodde i Gransherad.
Marie Pedersdatter g.m. sagformann ved Blegebakkens sag og høvleri Halvor Isaksen. Bodde i Skien.
Karen Pedersdatter g.m. tobakkspinner Andersen. Bodde i Larvik.
Anne Pedersdatter. Emigrerte til N. Amerika.
Peder Pedersen.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 236. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Isak Pedersen til Sveinung Vetlesen Lunde for 850 spd., dat. 19., thingl. 25. Sept. 1865."

Bonde, selveier
Sveinung Vetlesen Skougen fra Hvilen i Lunde f. 6/7-1830*.
g1g i Lunde m. Ingeborg Halvorsdatter fra Stokken i Lunde f. ca. 1824.
g2g m. Anne Deila
1. Halvor Sveinungsen f. 29/7-1860* i Lunde.
2. Ingeborg Sveinungsdatter f. ca. 1860 i Lunde.
3. Sveinung Sveinungsen f. ca. 1865 i Lunde.
Barn i 2. ekteskap:
4. Inga Sveinungsdatter f. 24/2-1895*.
5. Gunhild Sveinungsdatter f. 8/10-1897* g.m. Elling Holt fra Eggedal i Buskerud.
Eier 1865.

Dyrehold her under folketellinga 1875: 1 ku og 2 kalver.

*indikerer at datoene er fra folketellinga 1910 og ikke helt til å stole på.

Under folketellinga 1910 bodde enkemannen Sveinung Vetlesen på Deila med sine to døtre fra 2. ekteskap. Se Deila under Romnes.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, side 236. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Sveinung Vetlsesen til Halvor Sveinungsen for kr. 4.800, dat. 3. Marti, thingl. 25. Oct. 1894."

Bonde, selveier
Halvor Sveinungsen Skougen herfra f. 29/7-1860* i Lunde d. 1942.
g.m. Kari Torkildsdatter fra Storli i Nes, Sauherad f. 6/12-1875*.
1. Sveinung Skogen f. 4/9-1909*. Overtok gården.
2. Marie Skogen f. ca. 1911?
Eier 1894.

Ytterbøe: "I 1906 kjøpte han inntil Skogmoen med Lilleås av Ole Jørgensen Sannes for kr. 3.400,-. Ved det ble eiendommen på 63 mål dyrka mark og
besetningen auka etterhvert til 2 hester, 9 kuer og ungdyr (1939). Gården ble vakkert opphusa."

Budeie på gården i 1910: Ingrid Hansdatter fra Bø i Tel. f. 3/10-1893*.

Bonde, selveier
Sveinung Skougen herfra f. 4/9-1909*
Eier 1942.

Sveinung Skougen har vært en dyktig og interessert hagedyrker ved sida av at han har drevet gårdsbruket.
Han førte opp et sagbruk på gården.

Storedal 40/2 er skog.

Hustomter
Utskilt fra Sannes øvre

Webmaster