ved
Gard Strøm

FORORD

Oppdatert: 16.08.2017

| HJEM | FORORD | KILDER | LINKER | HJELP |


Brevik sommeren 2016.

Dette er ei nettbasert bygdebok for gamle Holla prestgjeld, senere herred (kommune) for tidsrommet 1500-tallet til 2000-tallet.

Etter 25 års arbeide med ei nettbasert bydebok for Gjerpen (gamlegjerpen.no), lærte jeg utrolig mye. Gotisk håndskrift var det første jeg måtte lære meg. Man kan ikke lese kirkebøker eller andre kilder fra 16- og 1700-tallet uten.

Jeg har hele tiden hatt i minnet, at jeg skulle lage ei bygdebok som skulle være brukervennlig og lett å finne fram i, også for mennesker uten særlig datakunnskap. Det lykkes jeg ikke helt med tidligere, men etter hvert har jeg lært meg hvordan man kan gjøre det enklere. Slik ble "Gamle Valebø". Slik blir også "Gamle Holla".

Hele dette prosjektet er skrevet i "full-tekst" og ikke basert på databaser. Søking i "full-tekst" foregår ved å holde nede [Control] og trykke [F].
Da får man opp et søkevindu. Dette er standard i alle nettlesere, som Internet Explorer, Firefox, Opera og andre.

Takket være Arne Johan Gjermundsen, Nils Johan Stoa, og Per Bernt Tufte, er en mengde kildemateriale gjort tilgjengelig for Holla Historielag, ofte i form av utgitte hefter, bøker eller artikler i den fantastiske bokserien Holla - Minner. Ikke minst har Arne Johan Gjermundsens bok, Skifteregister for Holla - Nedre Telemark, vært flittig i bruk.

Den seriøse slektsgranskeren må alltid huske på at alle avskrifter kan inneholde feil. Benytt derfor alltid originalkilden for å se med egne øyne hva som står!

Fra sommeren 2015 tok jeg for meg de 10 Valebøgårdene, som tidligere hørte til Holla, og som ble innlemmet i Skien kommune i 1964. Da gjorde jeg bygdeboka så brukervennlig jeg kunne. Den gangen tok jeg også med alle hus. Det akter jeg ikke å gjøre i "Gamle Holla". Det blir alt for omfattende.

Noe av det unike med "Gamle Gjerpen", Gamle Valebø" og Gamle Holla" er at fadderne i alle barnedåper er tatt med. Av fadderlistene kan man se barnets nærmeste familie og hvor de bodde. Slik kan man følge personene og se hvor de bodde til forskjellige tider. Dette har jeg aldri sett i ei bygdebok på papir.

Gårdsnavn.
I all hovedsak bruker jeg gårdsnavna som står i matrikkelen (Norges offentlige eiendomsregister). Jeg tar dessuten hensyn til hvilket etternavn (gårdsnavn) folk har benyttet i sin levetid (f. eks. fra gravstøtta).

Om noen er uenig med meg i noe: Ta kontakt. Epostadresse nederst på siden.

Begrensninger i ei papir-bygdebok i forhold til elektronisk bygdebok.
1. Når ei tradisjonell bygdebok har blitt trykket og utgitt, er det som står skrevet der låst, mens i en bygdebok for nettbruk, kan alt endres ved
     noen tastetrykk, vel og merke så lenge forfatteren lever, eller om noen aktivt drifter nettstedet.
2. De fleste bilder i ei tradisjonell bygdebok blir i svart/hvit pga økonomiske begrensninger. Slike begrensninger finnes ikke her.
3. Linker (blå understrekte linjer) er en tredje dimensjon vi aldri har sett før Internett kom. Det gjør at vi kan hoppe rundt fra person til
     foreldre og fra gård til gård. Dette kalles for "linker" eller "pekere", og er en fantastisk mulighet i elektronisk bygdeboksammenheng.
4. Et ark kan være så lang vi bare ønsker det! Vi kan "skrolle" oppover og nedover "i uendelighet".

Det er så mange slekts-linker fra Holla til Gjerpen, at det faller meg helt naturlig å skrive denne bygdeboka. Som flere andre, oppdaget jeg tidlig at eldre bygdebøker ikke er helt uten feil og mangler. Selvsagt er det slik. De gamle bygdbokforfatterne hadde ikke samme muligheter som vi har i dag. Med dette mener jeg å si, at denne "bygdeboka" sikkert heller ikke er uten feil.

Om jeg er så heldig at jeg lever til jeg er "ferdig" med "Gamle Holla", vil det være helt naturlig for meg å gå i gang med et annet distrikt.
Jeg bruker uttrykket "ferdig", for med ei bygdebok blir man aldri helt ferdig.

Benyttede kilder.
Skattelister, Kirkebøker, Tingbøker, Skifter, Matrikler og Folketellinger. Jeg har også hatt god hjelp i Holla I og II (Simon Ytterbøe), men passer meg for å ikke ta med meg eventuelle feil derfra.
Jeg har skrevet av en rekke kirkebøker og folketellinger for å bli kjent med navn, gårder og husmannsplasser. Disse avskriftene er tilgjengelig under KILDER på hovedmenyen på hver eneste side i "Gamle Holla".
Når det gjelder utvandring, har Nils Buverud gjort et stort stykke arbeid ved å samle alle som utvandra fra Holla i et eget prosjekt.

Personlig hjelp.
Personlig hjelp har jeg først og fremst funnet i Halvard Lunde, Vegard Vale i Valebø, og Holla Historielag på Ulefoss. Per Bernt Tufte er en solid støtte å ha! Hans innsats i mange år via Holla-minner er viden kjent for Holla-folket. Tusen takk også til alle andre flotte Holla-mennesker, som har deltatt i en uvurdelig samling av historier og fortellinger i Holla-minner!

En spesiell takk vil jeg sende til Nome Antikvariat på øvre verket, som har gitt meg gode rabatter på bøker jeg har handlet der! De har også stadig kommet med forslag til bøker jeg burde lese om Holla i gamle dager. Positive, generøse og kreative folk!

Bokliste fra min bokhylle ang. Holla.
Holla I (Simon Ytterbøe - rev. ved Sverre Liestøl 1975).
Holla II (Simon Ytterbøe 1957).
Norske Gardsbruk Telemark Fylke I (P. M. Bye & Co. AS 1955).
Ulefos Jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge 1957).
Det gamle Ulefoss (Gerhard Hedlund 1991).
Jordebok over Bratsberg len ca. 1615 (Odd Arne Helleberg 1991).
Skattematrikkelen 1647 (Rolf Fladeby og Knut Johannessen 1992).
Skifteregister for Holla, Nedre Telemark 1667 - 1900 (Arne Johan Gjermundsen 1992).
Fra lensherre til fylkesrådmann (Bjarne Grimsrud 1997).
Min Norske Reise 1811 (Baron Carl Løvenskiold - Red. Arne Johan Gjermundsen 2002).
Norske Gardsbruk, Telemark II (Foyn forlag 2002).
Jordebok over Telemark (Bratsberg) 1624 - 1626 - Red. Odd Arne Helleberg 2004).
Min bedste kiære Broder (Brev fra Eggert Christopher Løvenskiold til Carl Løvenskiold 1807 - 1831 - Red. Arne Johan Gjermundsen 2002).
Ulefos Hovedgaard først og fremst (Jo. Sellæg 2007).
Hus i Holla (Per Bent Tufte 2007).
De syv fruer til Ulefos Hovedgaard (Ragnhild Hagen 2009).
Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (Norsk Slektshistorisk Forening 2010).
Hus i Holla II (Per Bent Tufte 2011).
Alle utgitte Hollaminner (Holla historielag 1986 "Iginga" - 2016).

Noen prinsipper.
1. Jeg skriver aldri fødselsdato på folk som lever (jfr. personvernloven). Kun fødselsår.
2. Jeg skriver aldri ufordelaktig om personer.
3. Krigshistorien hører hjemme i andre fora.
4. En husmannsfamilie er like viktig i ei bygdebok som en bondefamilie (etter min mening).
5. Rykter hører ikke hjemme i bygdebøker.
6. I alle år har det blitt født såkalte "uægte børn". De barna er for meg like viktig som et barn født innenfor ekteskap. Jeg tror nesten ingen som lever i dag, skammer seg over at et kvinnelig familiemedlem har fått et barn utenfor ekteskap. Det har skjedd til alle tider.
7. I eldre bygdebøker har forfatteren noen ganger brukt uttrykket "det gikk ut med han", som kanskje skulle bety at vedkommende kom i økonomisk uføre? Dette mener jeg er skammelig å skrive, selv om dette skjedde for over 100 år siden. Slikt hører IKKE hjemme i ei bygdebok.

Jeg må understreke: Dette er mine prinsipper og mine egne meninger.

Om noen er uenig i noe som helst jeg har skrevet: Ta kontakt. Jeg er ingen stabukk, som mener at alt jeg skriver er riktig :-).

TUSEN TAKK FOR ALL HJELP OG STØTTE!

Vennlig hilsen
Gard Strøm, Brevik 2017.


webmaster@gamleholla.no