ved
Gard Strøm

FORORD

Oppdatert: 29.01.2017

| HJEM | FORORD | KILDER | LINKER | HJELP |


Brevik sommeren 2016.

Etter 25 års arbeide med ei nettbasert bydebok for Gjerpen (www.gamlegjerpen.no), lærte jeg utrolig mye. Gotisk håndskrift var det første jeg måtte lære meg. Man kan ikke lese kirkebøker eller andre kilder fra 16- og 1700-tallet uten.

Jeg har hele tiden hatt i minnet, at jeg skulle lage ei bygdebok som skulle være brukervennlig og lett å finne fram i, også for mennesker uten særlig datakunnskap. Det lykkes jeg ikke helt med tidligere, men etter hvert har jeg lært meg hvordan man kan gjøre det så enkelt, som jeg drømte om i utgangspunktet. Slik ble "Gamle Valebø". Slik blir også "Gamle Holla".

Takket være Nils Johan Stoa og Arne Johan Gjermundsen og Per Bernt Tufte, er en mengde kildemateriale gjort tilgjengelig for Holla Historielag, ofte i form av utgitte hefter, bøker eller artikler i den fantastiske bokserien Holla - Minner.

Enkelte nettsteder har også vært viktig i et effektivt arbeide for å få denne nettbaserte "bygdeboka" på plass innen rimelig tid ("noen år").
Her må jeg nevne Leif Biberg Kristensen med sitt nettsted solumslekt.org, hvor man kan finne avskrifter av de eldste kirkebøkene for Solum, Bamble, Holla og Porsgrunn. Nils Buverud med sitt velkjente nettsted holla-og-lundeslekt.org og Ole Bjørn Darrud, som har skrevet av de eldste kirkebøkene for Bø/ Lunde (1689 - 1815). Disse ligger også på solumslekt.org. For de familien som måtte ha flytta til Eidanger, eventuelt Siljan, finnes det et nettsted også for dette i Jørn Olsens arbeide med eidangerslekt.org.

Fra sommeren 2015 tok jeg for meg Valebøgårdene, som ble innlemmet i Skien kommune i 1963. Da gjorde jeg bygdeboka så brukervennlig jeg kunne. Da tok jeg også med alle hus, men det akter jeg ikke å gjøre i "Gamle Holla". Det blir alt for omfattende og tar alt for lang tid.

Noe av det unike med "Gamle Gjerpen", Gamle Valebø" og Gamle Holla" er fadderne som er listet opp. Av fadderlistene kan man faktisk se barnets nærmeste familie. Prestene skrev, som regel, bosted på hver enkelt fadder, slik at man kan følge personene og se hvor de bodde til forskjellige tider. Dette har jeg aldri sett i ei bygdebok på papir.

Begrensninger i ei papir-bygdebok i forhold til elektronisk bygdebok.
1. Når ei tradisjonell bygdebok har blitt trykket og utgitt, er det som står skrevet der låst, mens i en bygdebok for nettbruk, kan alt endres ved
     noen tastetrykk, vel og merke så lenge forfatteren lever, eller om noen aktivt drifter nettstedet.
2. De fleste bilder i ei tradisjonell bygdebok blir i svart/hvit pga økonomiske begrensninger. Slike begrensninger finnes ikke her.
3. Linker (blå understrekte linjer) er en tredje dimensjon vi aldri har sett før Internett kom. Det gjør at vi kan hoppe rundt fra person til
     foreldre og fra gård til gård. Dette kalles for "linker" eller "pekere", og er en fantastisk mulighet i elektronisk bygdeboksammenheng.
4. Et ark kan være så lang vi bare ønsker det! Vi kan "skrolle" oppover og nedover "i uendelighet".

Det er så mange slekts-linker fra Holla til Gjerpen, at det faller meg helt naturlig å skrive denne bygdeboka. Som flere andre, oppdaget jeg tidlig at eldre bygdebøker ikke er helt uten feil og mangler. Selvsagt er det slik. De gamle bygdbokforfatterne hadde ikke samme muligheter som vi har i dag. Med dette mener jeg at denne "bygdeboka" heller ikke er uten feil.

Om jeg er så heldig at jeg lever til jeg er "ferdig" med "Gamle Holla", vil det være helt naturlig for meg å gå i gang med "Gamle Lunde".
Jeg bruker uttrykket "ferdig", for med en bygdebok blir man aldri helt ferdig.

Benyttede kilder.
Skattelister, Kirkebøker, Tingbøker, Skifter, Matrikler og Folketellinger. Jeg har også hatt god hjelp i Holla I og II (Simon Ytterbøe), men passer på å ikke dra med meg eventuelle feil derfra.
Jeg har skrevet av en rekke kirkebøker og folketellinger for å bli kjent med navn, gårder og husmannsplasser. Disse avskriftene er tilgjengelig under KILDER og fra hovedmenyen på hver eneste side i "Gamle Holla".

Personlig hjelp.
Personlig hjelp har jeg først og fremst funnet i Halvard Lunde, Vegard Vale i Valebø, og Holla Historielag på Ulefoss. Per Bernt Tufte er en solid støtte å ha, og Holla-Minner er viktige kilder. Nils Buverud har også, gjennom åra gjort en stor innsats med å samle inn familieopplysninger i Holla. Ikke minst i forbindelse med utvandringen til Amerika! En helt fantastisk innsats har vært gjort her!
Og tusen takk til alle Holla-mennesker, som har deltatt i en uvurdelig samling av historier og fortellinger i Holla-minner!

En spesiel takk vil jeg sende til Nome Antikvariat på øvre verket, som har gitt meg gode rabatter på bøker jeg har handlet der! De har også stadig kommet med forslag til bøker jeg burde lese om Holla i gamle dager. Positive, generøse og kreative folk!

Noen prinsipper.
Jeg skriver aldri fødselsdato på folk som lever. Kun fødselsår. Jeg skriver aldri noe ufordelaktig om personer. Krigshistorien hører hjemme i andre fora. En husmannsfamilie er like viktig i ei bygdebok som en bondefamilie.
Rykter hører ikke hjemme i bygdebøker. I alle år har det blitt født såkalte "uægte børn". De barna er for meg like viktig som et barn som er født innenfor ekteskap. Jeg tror nok ingen som lever i dag skammer seg over at et kvinnelig familiemedlem fikk et barn utenfor ekteskap. Det har skjedd hele tiden. Både før og nå.
I eldre bygdebøker har forfatteren noen ganger brukt uttrykket "det gikk ut med han", som kanskje skulle bety at vedkommende kom i økonomisk uføre? Dette mener jeg er skammelig å skrive, selv om dette skjedde for over 100 år siden. Slikt hører IKKE hjemme i ei bygdebok. Men det er min egen mening.

Vennlig hilsen
Gard Strøm 2016.


webmaster@gamleholla.no