ved
Gard Strøm

Sist oppdatert 02.03.2017


| HJEM | FORORD | KILDER | LINKER | HJELP |



Hjelp
til selvhjelp
 


Har du spørsmål? Send en epost så vil jeg prøve å svare deg innen kort tid. Hilsen Gard "Dutte" Strøm.


SØKETIPS
Skal du søke etter et navn er det en del ting du bør vite.

1. Bruk "hermetegn" for å henge sammen et fullt navn. Eks: "Anne Olsdatter".

2. Ikke søk på Anne Olsdatter uten hermetegn. Da får du treff på alle som heter Anne og alle som heter Olsdatter.

3. Leter du etter en person med et litt spesielt navn er du heldig. Da søker du kun på navnet. Eks. Hellik/ Hellek.
 


Noen Tips!
Søk på den nettsiden du er inne på: Hold nede [CONTROL] og trykk på [F], så får du fram et søkevindu.

Har siden for stor eller for liten skrift? Hold nede [CONTROL] og trykk på + eller - tegnet .


Noen eksempler på gårdsbetegnelser
N. Fen = Fen nordre/ Nordre Fen
Gårder betegnet med beliggenhet Søndre, Nordre, Østre og Vestre. Der blir alltid himmelretningene forkortet.

Sannes nedre
Gårder med betegneslene øvre, midtre (mellom) og nedre, blir alltid skrevet helt ut.


 

Forkortelser
Jeg liker ikke forkortelser, men her er allikevel noen uungålige.

bg. begravet
ca. circa - omtrent
d. død
d.e. den eldre
d.y. den yngre
dpt. døpt
e. enke
enkem. enkemann
f. født
F.f. Faddere for ... (sitat fra kirkeboka)
fhv. forhenværende
g. gift
g1g gift første gang
g1g gift andre gang
g.br gårdbruger
gml. gammel
g.mnd gårdmand (husk vi skrev på dansk)
husm. husmand

Noen gamle ord og uttrykk

Dreng oftest ung tjenestegutt
Gaardmand Bonde
Hr. Herr. Oftest betegnelse på prester.
Inderst (Innerst) Leieboer med egen husholdning
Jomfru Ugift kvinne. Oftest blant de kondisjonerte.
Madame Frue
Mademoiselle Frøken
Monsieur Herr
Pige Ugift kvinne. Oftest blant bønder, husmenn og arbeidere.
Segnior/ Signior Herr

Kirkebøker
Kirkebøker (ministerialbøker) ble ført av presten. Kopibøker ble ført av klokkeren og kalles klokkerbøker. Det kan være smart og skjekke disse opp mot hverandre, da det kan forekomme feil både her og der. Ytterst sjelden samme feil begge steder. For hvert år blir stadig flere og flere kirkebøker transkribert (skrevet av). Dette gjøres av ildsjeler. Det er meget fort gjort å skrive feil, så det er en god regel for en seriøs slektsgransker og gå til den originale kirkeboka, som i dag ligger skannet på nettet for hele Norge. www.digitalarkivet.no.

Før omkring 1850
Kirkebøkene bør deles inn i tidsepoker. De eldste er vanligvis de vanskligste å lese, da de er skrevet i gotisk håndskrift. Hovednavnet er dog vanligvis skrevet med latinske bokstaver (slike vi bruker i dag). Noen prester skrev vakkert og enkeltes håndskrift er til å gråte av.
Den viktigste regel å huske på er, at det fantes ingen regler for rettskrivning i Norge i gamle dager. Skriftspråket var dansk og et navn kunne bli skrevet på måter vi har vanskelig å forholde oss til i dag. Den samme presten kunne på samme side i kirkeboka stave f.eks. Berthe på opptill 6 forskjellige måter. Det være seg Berte, Berthe, Birte, Birthe, Børte og Børthe. Det skal ikke alltid være lett.

Kirkedatoer
I mange områder kunne det ta mange år før presten begynte å skrive datoer som vi kjenner til i dag. Det var kirkedagene som gjaldt. Derfor kan det være kjekt med en tabell hvor du kan se kirkedager - dato. Heskestad har utgitt et hefte med tabeller, som kan lånes på biblioteket. Jeg anbefaler at den som vil drive litt med slektsgransking, først av alt, kopierer dette heftet. Det finnes også et program, laget av en danske, som fungerer utmerket. Det heter Dage.exe og kan kjøpes gjennom danske nettsteder.

Dåp
Den vanlige husmannen eller bonden kunne hverken lese eller skrive før omgangsskolen kom igang. Foreldrene (helst mannen) oppga til presten hva de het og hva barnet skulle hete og hvor de bodde. Presten (oftest dansk) skrev det han oppfattet som riktig for han. Og det var mye som skulle skrives. Ikke bare foreldrenes navn og bosted, men barnets navn skulle være lett å se (mye "synding" her av enkelte prester), dessuten var det 4 eller 5 faddere som også skulle innføres med fulle navn og bosted.
Det viktigste for presten var dåpsdatoen. Derfor skrev han ofte ikke inn noen fødselsdato før det ble sentralt bestemt. Generelt kan man ikke se dette i kirkebøker før i 1814. Noen prester begynte mye tidligere.

Begravelse
På samme måte som dåp, var begravelsen og jordfestelsen på 16- og 1700-tallet det viktigste for presten. Ikke dødsdatoen. Det ble ikke bestemt at dødsdatoen skulle oppføres før i 1814. Det var allikevel prester som førte opp dødsdatoer mye tidligere.
 


Stedsnavn

Noen steder har gjennon åras løp endret navn og/ eller skrivemåte.
 

Gammelt navn Nytt navn
Bratsberg amt Telemark fylke
Brunlaugnæs Brunlanes (Vestfold)
Fredriksværn Stavern (Vestfold)
Førrrisdahl Fyresdal
Gjerpen utenfor Skien
Hitterdal Heddal
Hierdal Hjartdal
Holden - Holla Nome (fra 1964 med Lunde)
Hvideseid Kviteseid
Jarlsberg amt Vestfold fylke
Laurvig Larvik (Vestfold)
Lunde i Telemark Lå i Bø prestegjeld fram til 1964. Siden del av Nome.
Sandsvær utenfor Kongsberg
Sannichedal - Sannikedal Sannidal
Saude - Seufde Sauherad
Scheen Skien
Sillejord Seljord
Slemdal Siljan

post@gamleholla.no